Fiske og fangst Fiske i Rafsbotn
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Jakt i Rafsbotn
Jakt i 1930-årene
Jeger fra Rafsbotn
Fjellturer i 1930-årene
Fiske i Rafsbotn
Fiske på fjordisen
Trålfiske i Rafsbotn
Fjordfiske i 1930
Ishavet i 1901
Eggsanking
Blåvinge, 2005
Foto: Frank Olsen
av Tom E. Mathisen
14.06.2011 

Fiske er noe alle familier har drevet med i
Rafsbotn. I tidligere tider så var det nærings-
fiske og for matauk. Senere ble det fritids-
fiske, og fremdeles er det den mest utbredte
aktiviteten i Rafsbotn.

Næringsfiske


Før 2. verdenskrig var det en del som drev
fiske som levevei, men de fleste hadde det
som binæring. Fisket foregikk med 2- og
2 ½-roms trebåter med og uten seil, 3-roms
båter, fembøringer, jekter, sjarker og joller.
Israel Mella hadde, som den eneste i bygda,
en ishavsskute.
Fisket foregikk for det meste i Finnmark,
men noen dro også til Lofoten. Sildefiske var
noe de fleste drev med, enten som matauk
eller næring.
Etter krigen ble næringsfiske som levevei gradvis mindre, og i dag er det ingen igjen.

Isfiske på fjorden


Isfiske på fjorden var veldig vanlig. Isen kunne legge seg før jul og ligge til langt ut i april. Det var en kjærkommen matauk man da fikk tilgang til. I dag er det fortsatt noen fra bygda som fisker på isen, men det er ikke på langt nær så mange som for 20-30 år siden. Da kunne det være «svart av folk» på isen.
Fjordfiske om sommeren var ikke vanlig.

Laksefiske

Laksefiske har lange tradisjoner og mange av bygdas folk hadde/har lakseplass. Det er i dag blitt kraftige restriksjoner, og mange har sluttet eller mistet sin lakseplass. Lakseplassene strekker seg fra Rafsnes og ut forbi Russeluft. Fisket foregår med kilenot. Før oppdrettsnæringa gjorde sitt inntog var laksefiske svært lønnsomt. Laks var et luksusprodukt, og de fleste solgte mesteparten av fangsten.

Fritidsfiske


Fritidsfiske på fjellet, både om sommeren og vinteren, står sterkt i bygda.
Vinterfiske på fjellet ble etter krigen vanlig blant folk flest. Først og fremst fordi man fikk råd å kjøpe seg isbor. Fisket foregikk for det meste på Sarves og Sennaland, men også mot Stabbursdalen og Russeluftfjellene. Det ble fisket både med garn og pilkestikke. Pilkestikkene var som oftest hjemmelagd. Omfanget av vinterfiske på fjellet ble først vanlig på 60-tallet, fordi fjordfiske på isen var prioritert.
Om sommeren drev de fleste (guttene i hvert fall) med en eller annen form for fiske. Som oftest bare i helgene. Ungene fisket med markstang i bekker og elver rundt i bygda. Fiskeutstyret var selvfølgelig hjemmelagd, også krokene.
De voksne fisket med boks i tillegg til markstang. Sluker hadde man ikke
mange av, så satt man fast vasset man ut og tok løs sluken.
Utover 60-tallet fikk man også fiskesneller (noen allerede på 50-tallet), og fiske med stang og sluk ble vanlig. Noen sverget imidlertid til boksen, og den siste boksfiskeren sluttet vel så sent som på 90-tallet.
Garnfiske var også vanlig både i vann og elver. Oter og fluefiske begynte man med på slutten av 60-årene.
Fiskesnelle fra 50-60-tallet.
Foto: Tom E. Mathisen.
RAFSBOTN-HISTORIE.NO
Hjem 1700 - 1800 1800 - 1900 1900 - 2000 2000 -  Familier Personer Temaer