01.12.2010
Norsk etnologisk gransking gir denne beskrivelsen av en jeger i mellomkrigstiden. Jegeren var Hans Pietilæ fra Rafsbotn.
«Det heter f.eks. om en jeger fra Rafsbotn at han pleide å ta seg dagsturer i fjellene etter rype og rev. Men det gikk helst på ryper, og han brukte opptil 4-500 snarer."»
«Han var en ivrig jeger for hvem jakten var en viktig næring vinterstid. Han bygget seg også gamme på fjellet, og her kunne han være opptil en måned om gangen ettersom utbyttet var, heter det om en mann fra Rafsbotn. I gammen kunne det bo opptil 3-4 mann. De delte terrenget omkring imellom seg, og gikk ikke inn på andres felter.
Fikk de stor fangst, kunne de dra hjem etter 14 dager for levering. Hjemme ble de bare så lenge at de fikk levert. Både kjøtt og skinn ble lagret, til det ble solgt på Bossekop marked (vårmarkedet) til oppkjøpere, oftest sydfra.
Sennegress var det viktig å ha rikelig med seg for å kunne skifte hver dag. Ellers gikk det mye i samiske klær, men noen ganger kunne man bruke vadmelsbukser og bellinger i de samiske skinnbuksene.»
(NEG 21308, Rafsbotn, 1969)
Norsk etnologisk gransking gir denne beskrivelsen av en jeger i mellomkrigstiden. Jegeren var Hans Pietilæ fra Rafsbotn.
«Det heter f.eks. om en jeger fra Rafsbotn at han pleide å ta seg dagsturer i fjellene etter rype og rev. Men det gikk helst på ryper, og han brukte opptil 4-500 snarer."»
«Han var en ivrig jeger for hvem jakten var en viktig næring vinterstid. Han bygget seg også gamme på fjellet, og her kunne han være opptil en måned om gangen ettersom utbyttet var, heter det om en mann fra Rafsbotn. I gammen kunne det bo opptil 3-4 mann. De delte terrenget omkring imellom seg, og gikk ikke inn på andres felter.
Fikk de stor fangst, kunne de dra hjem etter 14 dager for levering. Hjemme ble de bare så lenge at de fikk levert. Både kjøtt og skinn ble lagret, til det ble solgt på Bossekop marked (vårmarkedet) til oppkjøpere, oftest sydfra.
Sennegress var det viktig å ha rikelig med seg for å kunne skifte hver dag. Ellers gikk det mye i samiske klær, men noen ganger kunne man bruke vadmelsbukser og bellinger i de samiske skinnbuksene.»
(NEG 21308, Rafsbotn, 1969)
Jakt i Rafsbotn
Jakt i 1930-årene
Jeger fra Rafsbotn
Fjellturer i 1930-årene
Fiske i Rafsbotn
Fiske på fjordisen
Fjordfiske i 1930
Ishavet i 1901
Eggsanking
Jakt i 1930-årene
Jeger fra Rafsbotn
Fjellturer i 1930-årene
Fiske i Rafsbotn
Fiske på fjordisen
Fjordfiske i 1930
Ishavet i 1901
Eggsanking
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Blåvinge, 2005
Foto: Frank Olsen
Foto: Frank Olsen
