27.09.2011 
av Leif R. Aslaksen og Erling H. Mathisen

Den læstadianske vekkelse har fra gammelt av hatt sine tilhengere i bygda. Menigheten bygde tidlig et bedehus, som også ble gjenreist etter krigen.

Bedehuset


Det første bedehuset ble reist under og etter første verdenskrig, omkring 1920. Penger ble skaffet ved utlodning, basarer, ved gaver og frivillig arbeid. Huset var bygd av tømmer, og det ble brent av tyskerne i 1944.
Det nye bedehuset ble bygd ferdig i 1949 og ble noe større. Det ble finansiert ved hjelp av krigsskadeerstatningen og pantelån.
Læstadianerne stod som eneeiere av bedehuset.

Kapellet


Mange begynte å føle behov for restaurering og oppussing, og da trådte en av bygdas menn til på en noe spesiell måte. Leif Aslaksen, som i en årrekke var samvirkelagsbestyrer i Kautokeino, testamenterte sparepengene sine til et kapell i hjembygda. Da han døde i 1984, ble beløpet, omlag 700 000 kroner, benyttet til Rafsbotn kapell.

Alta menighet overtok bedehuset i 1988, og det ble bygget om og restaurert. Ombyggingen av bedehuset ble utført av entreprenør Arne Rasmussen.
Søndag 27. august 1989 ble kapellet innviet av biskop Arvid H. Nergård.
Det religiøse liv Fra bedehus til kapell
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Begravelse i 1930-årene
Bryllup i 1930-årene
Fra bedehus til kapell
Gunna givi
Overtro og skrømt
Fadervår på finsk
Fadervår på samisk
Rafsbotn kapell, 2011. Foto: Ida Marie Olsen.
RAFSBOTN-HISTORIE.NO
Hjem 1700 - 1800 1800 - 1900 1900 - 2000 2000 -  Familier Personer Temaer