av Leif R. Aslaksen
11.09.2011
Hjalmar var gift med Gjertrud (Jetta)
Aslaksdatter. Ekteparet hadde 11 barn,
7 jenter og 4 gutter. De snakket finsk til
daglig.
Familien bodde på Gjerdebakken og slo
gress i myra nedenfor. Eiendommen var
oppdyrket av Hjalmar, og de satte poteter
og hadde 2 kuer, 1 eller 2 hester, en tid
også noen sauer og noen høner.
De hadde 1½-etasjes tømmerhus, utvendig
panelt og malt gult, størrelsen var 4x6 m
med bislag og loft. De hadde fjøs med låve,
videre hadde de stabbur av bord, 2-delt, en
for mat og en for klær. De hadde sauna-bad
av tømmer, 3x3 m med steinmur i kroken
nær døra og uten røkrør. Den ble fyrt hver
lørdag, og da var det gjerne naboer og andre som badet sammen med dem. Alle gikk i puljer på 4 - 5. Var det noen som hadde lus ble klærne brent over steiner til lusa var død.
Familien var i 1944 tvangsevakuert til Gran på Hadeland. Bruket ble gjenreist under bakken, nærmere vegen, og sønnen Petter overtok bruket etter faren og bygde seg et moderne 1-etasjes hus.
Hjalmar var grovbygd og ble respektert av folk. Han ville helst gjøre nyttig arbeid fra morgen til kveld og ville tjene mest mulig på kortest mulig tid. Arbeidsdagen var fra kl 7 til kl 22. Hjalmar var tømrer, skiferarbeider om vintrene, hestekar når det passet og ved- og skiferkjører. Han laget det meste selv, bogtre, sleder, vogner, skjæker, river, ljåorver, øser og sleiver. Han smidde også i jern.
Han var læstadianer, og folk sa han var storkristen.
Hjalmar syklet alltid, og når han tømret hus i Tverrelvdalen syklet han alltid hjem, 15 km på 33 minutter, sa han selv. Når han var i skiferfjellet, måtte han bo der i uka. Det var for langt unna til å nå hjem hver dag, dessuten gikk mye tid tapt. Når han kjørte ved til seg selv, hadde han alltid de største lassene.
Ved vielser eller begravelser ble det i 1900 - 1940 alltid kjørt med hest til og fra kirke. På hjemturen ble det arrangert kappkjøring, for å se hvem som hadde den likeste hesten. Hjalmar vant nesten bestandig.
Hjalmar var glad i spekemat, flesk, fisk og surnet melk.
Før motorsagenes tid var det vanskelig og dyrt å få kjøpt bord og planker. Han hadde derfor laget seg stillas hvor han selv saget det nødvendige, slik som det var vanlig i bygda den gang. Men han saget bare til eget bruk og kløyvde tømmeret på langs. Det var mye arbeid, men det gikk radig unna. Kameratene som hjalp til, var mere enn ferdige etterpå.
Hendene hans hadde på slutten dårlig blodomløp og visnet etter hvert helt bort. Det hjalp ikke med å tynne blodet med alkohol.
Jetta var lam i mange av sine siste år. Da lå hun mest til sengs.
Ekteparet var ikke velstående, men de klarte seg bra gjennom vanskelige tider. Det var jo hovedsaken at familien ikke sultet. Luksus var det ikke på noe vis, og det var det ikke hos andre heller.
Les mer om
Hjalmar Jonas
Gjertrud Aslaksdatter
Familien Hjalmar Jonas, 1886
11.09.2011
Hjalmar var gift med Gjertrud (Jetta)
Aslaksdatter. Ekteparet hadde 11 barn,
7 jenter og 4 gutter. De snakket finsk til
daglig.
Gjerdebakken
Familien bodde på Gjerdebakken og slo
gress i myra nedenfor. Eiendommen var
oppdyrket av Hjalmar, og de satte poteter
og hadde 2 kuer, 1 eller 2 hester, en tid
også noen sauer og noen høner.
De hadde 1½-etasjes tømmerhus, utvendig
panelt og malt gult, størrelsen var 4x6 m
med bislag og loft. De hadde fjøs med låve,
videre hadde de stabbur av bord, 2-delt, en
for mat og en for klær. De hadde sauna-bad
av tømmer, 3x3 m med steinmur i kroken
nær døra og uten røkrør. Den ble fyrt hver
lørdag, og da var det gjerne naboer og andre som badet sammen med dem. Alle gikk i puljer på 4 - 5. Var det noen som hadde lus ble klærne brent over steiner til lusa var død.
Familien var i 1944 tvangsevakuert til Gran på Hadeland. Bruket ble gjenreist under bakken, nærmere vegen, og sønnen Petter overtok bruket etter faren og bygde seg et moderne 1-etasjes hus.
Hjalmar ble respektert
Hjalmar var grovbygd og ble respektert av folk. Han ville helst gjøre nyttig arbeid fra morgen til kveld og ville tjene mest mulig på kortest mulig tid. Arbeidsdagen var fra kl 7 til kl 22. Hjalmar var tømrer, skiferarbeider om vintrene, hestekar når det passet og ved- og skiferkjører. Han laget det meste selv, bogtre, sleder, vogner, skjæker, river, ljåorver, øser og sleiver. Han smidde også i jern.
Han var læstadianer, og folk sa han var storkristen.
Hjalmar syklet alltid, og når han tømret hus i Tverrelvdalen syklet han alltid hjem, 15 km på 33 minutter, sa han selv. Når han var i skiferfjellet, måtte han bo der i uka. Det var for langt unna til å nå hjem hver dag, dessuten gikk mye tid tapt. Når han kjørte ved til seg selv, hadde han alltid de største lassene.
Ved vielser eller begravelser ble det i 1900 - 1940 alltid kjørt med hest til og fra kirke. På hjemturen ble det arrangert kappkjøring, for å se hvem som hadde den likeste hesten. Hjalmar vant nesten bestandig.
Hjalmar var glad i spekemat, flesk, fisk og surnet melk.
Før motorsagenes tid var det vanskelig og dyrt å få kjøpt bord og planker. Han hadde derfor laget seg stillas hvor han selv saget det nødvendige, slik som det var vanlig i bygda den gang. Men han saget bare til eget bruk og kløyvde tømmeret på langs. Det var mye arbeid, men det gikk radig unna. Kameratene som hjalp til, var mere enn ferdige etterpå.
Hendene hans hadde på slutten dårlig blodomløp og visnet etter hvert helt bort. Det hjalp ikke med å tynne blodet med alkohol.
Jetta var lam i mange av sine siste år. Da lå hun mest til sengs.
Ekteparet var ikke velstående, men de klarte seg bra gjennom vanskelige tider. Det var jo hovedsaken at familien ikke sultet. Luksus var det ikke på noe vis, og det var det ikke hos andre heller.
Les mer om
Hjalmar Jonas
Gjertrud Aslaksdatter
Familien Hjalmar Jonas, 1886
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Hjalmar Jonas. Eier: Frank Olsen
