av Tom Erling Mathhisen
16.02.2011
På begynnelsen av 1800-tallet bodde det ikke mange inne i Rafsbotn. Folketellingen i 1801 viser at det bor 71 mennesker her. Befolkningen hadde økt gradvis i siste halvdel av 1700-tallet, men så sent som i 1742 var det kun en skattepliktig i Rafsbotn.
Peder Andersen ble født i Rafsbotn i 1745. I folketellinga fra 1801 står det følgende: " Fisker ,skytter og har jordplass". Med andre ord drev han jordbruk og hadde antagelig gjort det i mange år.
Den 8. desember 1816 fikk han og hans daværende kone Kari (Karen) Aslachdatter en sønn som fikk navnet Aslach (Aslak). Da var Peder Andersen gift for tredje gang. Peder Andersen dør 5. oktober 1818.
Hvem Aslach* vokser opp med vet vi ikke, men i folketellinga i 1865 er han gift med Elen Andersdatter og har 8 barn. De giftet seg for øvrig 4. november i 1838.( Elen var bare 15 år da de giftet seg. Hun ble født 19. oktober 1823 på Storvik i Talvik.) Nå bor de ifølge folketellinga på "Mellembakke" i Rafsbotn. Ti år senere bor de på "Riisbakken".
*I folketellinga fra 1865 står han oppført som Aslak Persen, i 1875 som Aslak Pedersen og i kirkeboka er han oppført som Aslak Persen når han dør 6. februar 1895. Der står det også at han var født i 1821, men kirkeboka fra 1817 viser at han er født da. Grunnen til at fødselsåret er oppgitt til 1821 ved hans død, kan man bare spekulere over.
I løpet av sitt lange liv bygger han seg opp til å bli en meget velstående mann. Han eier jord fra Bunes til Tverrelva, hvor han driver jordbruk, eier en ishavsskute og et sagbruk. På folkemunne blir han da også kalt for "Iso Aslacha", som er finsk og betyr "stor Aslach".
Etter hans død blir jorda fordelt på hans sønner. John* Aslaksen overtar hovedgården. John er Aslachs yngste sønn, født 28. august 1863. Han gifter seg med Kathrine** Mathisdatter født 4. januar 1857.
*John Aslaksen er i folketellinga fra 1865 oppgitt til å hete Johan. Ser man imidlertid i kirkeboka er a-en strøket. I folketellinga i 1875 er navnet John og i 1900 er navnet John. I 1910 er navnet fortsatt John, men nå er han plutselig født 4. april 1856. Hvorfor? Boplassen er den samme i 1875, 1900 og 1910, nemlig "Risbakken" (36/41).
**I folketellinga i 1900 er John gift med Karen. I kirkeboka står det Kari når hun blir døpt. Når hun gifter seg heter hun Kathrine og når hun dør, 8. oktober 1916, Katharine. Og for ordens skyld så heter hun Katrine i 1910-tellinga. I tillegg varierer fødselsårene.
John og hans hustru får den 12. september 1893 en sønn som de kaller opp etter sin bestefar Aslach. Han ble hjemmedøpt av sin onkel Aslak Aslaksen 29. juli 1894. Et av vitnene var hans bestefar Aslach Persen. Hans navn; Aslak.
Slektsgården blir etter hvert drevet videre av Aslak Johnsen, men under krigen blir gården brent ned av tyskerene. Gården blir bygd opp igjen, og den første kua kom på plass allerede 15. september 1945. Sønnen Arne overtok etter hvert, og når vi skriver 2010, er det fortsatt full drift på slektsgården.
Det vil si at det har vært 200-250 år med drift på gården.
Les mer
Familien Aslak Johnsen, 1893
16.02.2011
På begynnelsen av 1800-tallet bodde det ikke mange inne i Rafsbotn. Folketellingen i 1801 viser at det bor 71 mennesker her. Befolkningen hadde økt gradvis i siste halvdel av 1700-tallet, men så sent som i 1742 var det kun en skattepliktig i Rafsbotn.
Peder Andersen ble født i Rafsbotn i 1745. I folketellinga fra 1801 står det følgende: " Fisker ,skytter og har jordplass". Med andre ord drev han jordbruk og hadde antagelig gjort det i mange år.
Den 8. desember 1816 fikk han og hans daværende kone Kari (Karen) Aslachdatter en sønn som fikk navnet Aslach (Aslak). Da var Peder Andersen gift for tredje gang. Peder Andersen dør 5. oktober 1818.
Hvem Aslach* vokser opp med vet vi ikke, men i folketellinga i 1865 er han gift med Elen Andersdatter og har 8 barn. De giftet seg for øvrig 4. november i 1838.( Elen var bare 15 år da de giftet seg. Hun ble født 19. oktober 1823 på Storvik i Talvik.) Nå bor de ifølge folketellinga på "Mellembakke" i Rafsbotn. Ti år senere bor de på "Riisbakken".
*I folketellinga fra 1865 står han oppført som Aslak Persen, i 1875 som Aslak Pedersen og i kirkeboka er han oppført som Aslak Persen når han dør 6. februar 1895. Der står det også at han var født i 1821, men kirkeboka fra 1817 viser at han er født da. Grunnen til at fødselsåret er oppgitt til 1821 ved hans død, kan man bare spekulere over.
I løpet av sitt lange liv bygger han seg opp til å bli en meget velstående mann. Han eier jord fra Bunes til Tverrelva, hvor han driver jordbruk, eier en ishavsskute og et sagbruk. På folkemunne blir han da også kalt for "Iso Aslacha", som er finsk og betyr "stor Aslach".
Etter hans død blir jorda fordelt på hans sønner. John* Aslaksen overtar hovedgården. John er Aslachs yngste sønn, født 28. august 1863. Han gifter seg med Kathrine** Mathisdatter født 4. januar 1857.
*John Aslaksen er i folketellinga fra 1865 oppgitt til å hete Johan. Ser man imidlertid i kirkeboka er a-en strøket. I folketellinga i 1875 er navnet John og i 1900 er navnet John. I 1910 er navnet fortsatt John, men nå er han plutselig født 4. april 1856. Hvorfor? Boplassen er den samme i 1875, 1900 og 1910, nemlig "Risbakken" (36/41).
**I folketellinga i 1900 er John gift med Karen. I kirkeboka står det Kari når hun blir døpt. Når hun gifter seg heter hun Kathrine og når hun dør, 8. oktober 1916, Katharine. Og for ordens skyld så heter hun Katrine i 1910-tellinga. I tillegg varierer fødselsårene.
John og hans hustru får den 12. september 1893 en sønn som de kaller opp etter sin bestefar Aslach. Han ble hjemmedøpt av sin onkel Aslak Aslaksen 29. juli 1894. Et av vitnene var hans bestefar Aslach Persen. Hans navn; Aslak.
Slektsgården blir etter hvert drevet videre av Aslak Johnsen, men under krigen blir gården brent ned av tyskerene. Gården blir bygd opp igjen, og den første kua kom på plass allerede 15. september 1945. Sønnen Arne overtok etter hvert, og når vi skriver 2010, er det fortsatt full drift på slektsgården.
Det vil si at det har vært 200-250 år med drift på gården.
Les mer
Familien Aslak Johnsen, 1893
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
