av Tom E. Mathisen
18.11.2011
Sagbruket i Porselva (Sagelva) var allerede i 1690 foreslått bygd (Altas tingsted i Talvik). Det skulle imidlertid gå 50 år før det ble en realitet.
Amtmann Rasmus Kieldsøn (1701-1753) ble den 9. september 1738 utnevnt til amtmann i Finnmark og ankom tidlig på sommeren året etter. Han deltok på sitt første ting i Talvik 3. juli 1739.
Kieldsøn skulle opprinnelig sitte på Vardøhus, men kongen overlot festningen til kommandanten. Det medførte at han valgte å bygge sin amtmannsbolig på Elvebakken. Siden det ikke var vannsagbruk i Alta, besluttet han å bygge sitt eget private bruk, lokalisert til Porselva, i 1740.
Sagbruket skulle dessverre ikke bli en solskinnshistorie. Kieldsøn hadde ikke anledning til å bygge sitt eget private sagbruk, og i 1745 ble den overført til det offentlige. Etter det lå sagbruket mer eller mindre brakk frem til 1751.
Fra 1751 til 1794 var det sammenhengende drift ved bruket, men lønnsomheten ble vurdert løpende. Da vårflommen ødela sagbruket i 1794, skulle det gå ti år før den ble reparert og satt i drift igjen.
Etter 1804 fikk fogden hentet en sagmester fra Pello (Tornedalen), som satte i stand saga. Det ble ansatt en ny sagmester, og driften var bra frem til 1807.
Fra 1807 til 1814 var det nødsår i Norge og saga var lite brukt, og da amtmannsetet ble flyttet til Tromsø i 1814, ble sagbruket nedlagt.
Nielsen, J. P. (1990). Altas historie 1 s. 229 - 236
Nielsen, J. P. (1995). Altas historie 2 s. 260
http://finnmarkforlag.no/09_05.html
18.11.2011
Sagbruket i Porselva (Sagelva) var allerede i 1690 foreslått bygd (Altas tingsted i Talvik). Det skulle imidlertid gå 50 år før det ble en realitet.
Amtmann Rasmus Kieldsøn
Amtmann Rasmus Kieldsøn (1701-1753) ble den 9. september 1738 utnevnt til amtmann i Finnmark og ankom tidlig på sommeren året etter. Han deltok på sitt første ting i Talvik 3. juli 1739.
Kieldsøn skulle opprinnelig sitte på Vardøhus, men kongen overlot festningen til kommandanten. Det medførte at han valgte å bygge sin amtmannsbolig på Elvebakken. Siden det ikke var vannsagbruk i Alta, besluttet han å bygge sitt eget private bruk, lokalisert til Porselva, i 1740.
Sagbruket ble overført til det offentlige
Sagbruket skulle dessverre ikke bli en solskinnshistorie. Kieldsøn hadde ikke anledning til å bygge sitt eget private sagbruk, og i 1745 ble den overført til det offentlige. Etter det lå sagbruket mer eller mindre brakk frem til 1751.
Fra 1751 til 1794 var det sammenhengende drift ved bruket, men lønnsomheten ble vurdert løpende. Da vårflommen ødela sagbruket i 1794, skulle det gå ti år før den ble reparert og satt i drift igjen.
Etter 1804 fikk fogden hentet en sagmester fra Pello (Tornedalen), som satte i stand saga. Det ble ansatt en ny sagmester, og driften var bra frem til 1807.
Fra 1807 til 1814 var det nødsår i Norge og saga var lite brukt, og da amtmannsetet ble flyttet til Tromsø i 1814, ble sagbruket nedlagt.
Kilder
Nielsen, J. P. (1990). Altas historie 1 s. 229 - 236
Nielsen, J. P. (1995). Altas historie 2 s. 260
http://finnmarkforlag.no/09_05.html
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Familier 1700-1800
Mattis Ibsens kart 1723
Første jordeiere i Rafsbotn
Befolkningen 1600-1800
Finnmarks første vannsag
Mattis Ibsens kart 1723
Første jordeiere i Rafsbotn
Befolkningen 1600-1800
Finnmarks første vannsag
Tegning av vannsag, 1778. Riksarkivet, Oslo.
