av Erling Mathisen
¹ 16.1.2011
Ski og fotball har alltid vært de viktigste idrettsgrenene i bygda. Ski måtte man ha. Det var framkomstmiddelet om vinteren når man skulle på jakt, på snarefangst langt inn på fjellet eller skulle til skiferfjellet.
Da var fotballen mer for luksus å regne. Men i 1928, eller kanskje det var i 1929, kom fotballen, en skikkelig en, kjøpt av Gustav Anton Øines, som på den tiden åpnet sin forretning. Opparbeidet fotballbane var det selvsagt ikke. Men man fant forskjellige jordflekker som var sånn noenlunde slette. Likeså var bakken ved siden av ungdomshuset godt egnet.
Enn om man stiftet et idrettslag? Flere av nabobygdene lenger inne i Alta hadde allerede sitt, og det var ingen grunn til at Rafsbotn skulle stå utenfor.
Den 14. juni 1931 skjedde det. Noen ungdommer kom sammen. Det var Johan Henriksen, Erling Rafsnes, Leo Hammari, Olaf Knutsen og Erling Mathisen. Kan hende var det enda noen flere. Rafsbotn Idrettslag ble virkelighet, med Johan Henriksen som formann. Leo Hammari ble valgt til kasserer, og Olaf Knutsen ble sekretær.
Allerede året etter ble det skifte i styret. Nå overtok Erling Rafsnes formannsvervet. Nestformann ble Leo Hammari. Sekretæren Olaf Knutsen fortsatte, men det ble ny kasserer, Sigvart Bellika. Navnet Erling Mathisen dukker også opp. Han var styremedlem i 1932, men senere, i 1934 og 1935, var han formann, inntil Erling Rafsnes igjen tok over fra 1936. Så, i 1938, da laget gikk inn i Arbeidernes Idrettsforbund, var det på nytt Erling Mathisens tur. Etter hvert har det blitt temmelig mange år med idrett.
Vi bør kanskje ta med et lite «kutt» fra et arrangement et par år før idrettslaget formelt ble stiftet. Av alle ting skulle de ski- og fotballinteresserte ha landeveisløp. Tidtakerne var Johan Bellika og Edvin Andersen. De benyttet et vekkerur som klokke. Sannsynligvis ble det litt kluss med sekundene. I hvert fall var man noe usikker om hvem som var den egentlige vinneren av Olaf Hammari og Sigvart Bellika. Olafs far, Petter Hammari, kom med det forløsende ord: «Vinneren er nok han Olaf, for han spring haren fast!» Dermed var seierherren kåret.
Nå måtte det også bli en ordentlig fotballbane. Laget fikk tildelt 1 500 kroner i
dagsverksbidrag, for å opparbeide den første grusbanen. De som deltok på anlegget, fikk kr 1,50 pr. dag med 10 arbeidstimer. I løpet av 1935-36 kom de så langt at banen ble godkjent til bruk, og de første kretskampene kunne spilles sommeren 1936. Dette året vant for øvrig Rafsbotn sin første kretskamp i fotball klasse B.
¹ 16.1.2011
Ski og fotball har alltid vært de viktigste idrettsgrenene i bygda. Ski måtte man ha. Det var framkomstmiddelet om vinteren når man skulle på jakt, på snarefangst langt inn på fjellet eller skulle til skiferfjellet.
Fotballen kommer
Da var fotballen mer for luksus å regne. Men i 1928, eller kanskje det var i 1929, kom fotballen, en skikkelig en, kjøpt av Gustav Anton Øines, som på den tiden åpnet sin forretning. Opparbeidet fotballbane var det selvsagt ikke. Men man fant forskjellige jordflekker som var sånn noenlunde slette. Likeså var bakken ved siden av ungdomshuset godt egnet.
Rafsbotn I.L. blir stiftet
Enn om man stiftet et idrettslag? Flere av nabobygdene lenger inne i Alta hadde allerede sitt, og det var ingen grunn til at Rafsbotn skulle stå utenfor.
Den 14. juni 1931 skjedde det. Noen ungdommer kom sammen. Det var Johan Henriksen, Erling Rafsnes, Leo Hammari, Olaf Knutsen og Erling Mathisen. Kan hende var det enda noen flere. Rafsbotn Idrettslag ble virkelighet, med Johan Henriksen som formann. Leo Hammari ble valgt til kasserer, og Olaf Knutsen ble sekretær.
Skifte i styret
Allerede året etter ble det skifte i styret. Nå overtok Erling Rafsnes formannsvervet. Nestformann ble Leo Hammari. Sekretæren Olaf Knutsen fortsatte, men det ble ny kasserer, Sigvart Bellika. Navnet Erling Mathisen dukker også opp. Han var styremedlem i 1932, men senere, i 1934 og 1935, var han formann, inntil Erling Rafsnes igjen tok over fra 1936. Så, i 1938, da laget gikk inn i Arbeidernes Idrettsforbund, var det på nytt Erling Mathisens tur. Etter hvert har det blitt temmelig mange år med idrett.
«Han spring haren fast»
Vi bør kanskje ta med et lite «kutt» fra et arrangement et par år før idrettslaget formelt ble stiftet. Av alle ting skulle de ski- og fotballinteresserte ha landeveisløp. Tidtakerne var Johan Bellika og Edvin Andersen. De benyttet et vekkerur som klokke. Sannsynligvis ble det litt kluss med sekundene. I hvert fall var man noe usikker om hvem som var den egentlige vinneren av Olaf Hammari og Sigvart Bellika. Olafs far, Petter Hammari, kom med det forløsende ord: «Vinneren er nok han Olaf, for han spring haren fast!» Dermed var seierherren kåret.
Fotballbanen
Nå måtte det også bli en ordentlig fotballbane. Laget fikk tildelt 1 500 kroner i
dagsverksbidrag, for å opparbeide den første grusbanen. De som deltok på anlegget, fikk kr 1,50 pr. dag med 10 arbeidstimer. I løpet av 1935-36 kom de så langt at banen ble godkjent til bruk, og de første kretskampene kunne spilles sommeren 1936. Dette året vant for øvrig Rafsbotn sin første kretskamp i fotball klasse B.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Rafsbotn I.L.
Rilsangen
RIL 1931-40
RIL 1946-65
RIL 1966-85
RIL 1986-2005
RIL 2006-
Personer
Annen idrett
Rilsangen
RIL 1931-40
RIL 1946-65
RIL 1966-85
RIL 1986-2005
RIL 2006-
Personer
Annen idrett
