av Frank Olsen
13.05.2013
I 1995 døde Trygve Nilima, og i den forbindelse skrev Hilmar Nordli et minneord om ham.
«Et kortvarig, minnerik vennskap, ble dessverre avsluttet under vårt opphold på Falun i Sverige.
Jeg fikk oppleve å bli kjent med ham som passasjer på hans bil, tur - retur fra Alta til svensk Karusuando og opphold der i forbindelse med avdukingen av minnestein etter norske politisoldaters opphold på stedet. Senere møttes vi under minnehøytideligheten i Alta og Narvik 5. og 8. mai ved feiringen av 50-års-minne over frigjøringen av Norge.
Nok en gang fikk vi lov til å møtes på biltur fra Alta til Gällivarre, videre med togreisen til Falun med opphold der under avdukingen av minnestein i Stråtenbo og Bæckehagen, 17.06. Etter avdukingen skulle Trygve motta sin minnemedalje
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
med diplom under festlig samvær på Folkets i Falun samme dag. Umiddelbart etter avdukingsarrangementet på Stråtenbo, fikk Trygve et nytt slaganfall og ble brakt inn til behandling på Falun sykehus, hvor han døde 26.06.
Trygve deltok under kamphandlingene i Norge i 1940. Vinteren 1945 fra februar til frigjøringen stasjonert i svensk Karesuando, under gruppe «Bryhn», hvor han fungerte som norsk/finsk tolk i forbindelse med utstakingen og opparbeidelse av terrengvei mellom Sverige og Kautokeino.
Under det relativt korte samværet opplevde jeg Trygve som en mann med ukuelig viljestyrke. Etter 18 års handicap på grunn av tidligere hjerneslag, som medførte nærmest total lammelse i 7 år, bygget han seg opp og kunne fungere som selvstendig individ. På alderssenteret i Alta, møtte han nærmest daglig på snekkerverkstedet som en dyktig fagmann. Han følte der at han fikk nødvendig trening til å rehabilitere sin helse, og ikke minst av sin taleferdighet. Han så med stor forventning å få tre ukers opphold i Skibotn på Sonjatunet, til å videreutvikle bokstaveringen i den skriftlige ordsammenheng.
For meg var det meget inspirerende å oppleve Trygves humoristiske sans, tross hans handikap. Han skaffet seg en vennekrets blant de fleste deltakere som vi kom i kontakt med under vårt samvær i forbindelse med de arrangementer som vi deltok i. Spesielt vil jeg fremheve hans særegne evne til å kontrollere seg selv, ved å repetere og undersøke saken meget grundig før han gjennomførte sine handlinger. Som en dyktig fagmann har han på snekkerverkstedet i Alta helsenter, etterlatt seg et verdigfullt minne.
Trygve opplevde ikke selv å kunne motta sin minnemedalje og diplom. Flere veterankollegaer, har telefonisk gjennom meg, bedt om meg overbringe de pårørende deres medfølelse.
På vegne av Veterangruppen Polititroppene Sverige/Norge 1943 - 1945 lyser vi fred over Trygve Nilimas minne.
Hilmar Nordli»
Les mer
Familien Marie Pietilä, 1897
Marie J. Pietilä, 1897
Trygve Wilfred Nilima, 1964.
Eier: Frank Olsen.