av Leif R. Aslaksen
25.09.2011 






















Alfred ble født17.9.1892 og døde 27.1.1964. Ida ble født 6.9.1889 og døde 28.9.1975. De giftet seg i 1918 og fikk 5 barn, 1 gutt og 4 jenter.

Alfred var altmuligmann


Alfred overtok bruket Sommersæter (36,36b) etter faren, Aslak, som var omkommet på vårfiske sammen med 2 andre skippere, ved Gåshopen. Han var da 14 år gammel. Mora, Guri, fikk kr 25 i Sjømannstrygd.
Han var et par år butikkbetjent hos Israel Mella, som hadde handel i Rafsbotn på den tid og som også hadde posten og telefonstasjonen. Her ble Alfred kjent med reinkjøp og slakting, og han drev også selv med det en kort tid.
Alfred var nærmest altmuligmann, han var bygdas slakter, han malte hus, drev med garving av skinn, buntmakeri og laget samevesker og belter og om somrene drev han juksafiske på fjorden og ved Høyvika. Han hadde kafé på Elvebakken i 2 uker hvert år, hver gang det var Bossekopmarked, det vil si i mars og desember. Da krigen kom, ble det slutt, og kafeen ble solgt til Mieron.

Småbruket før krigen


Småbruket hadde 1½-etasjes hus, som ikke var ferdig før krigen. Det var da bare kjøkken, et loftsrom og bislag. Fjøset var av tønner, men murt med torv utvendig. Det fantes også en lav, stor høysjå, et tømmerstabbur, som var 2 delt for klær og mat, et annet lite tømmerhus, do av plank og vedhuset var et lite skur.
Jeg husker stillaset for saging av tømmer, som ble brukt av min bestefar (Aslak). Far fortalte at bestefar hadde en hvit hest på bruket.
Familien ble tvangsevakuert til Stavern/Brunlanes.

Bruket etter krigen


Bruket ble gjenreist med et hus på 7x7 m, 1½ etasje, og inneholdt kjøkken, stue og 2 loftsrom. Fjøset med låve ble oppført. Verkstedet (kåken) ble oppført av materialer fra tunellen ved Levdun, samlet opp på myra der. Det var rester etter den tyske vegtunellen.
Utedoet ble ikke brent av tyskerne, den er etter bestefar, fra 1880.
Bruket hadde ei ku hele tiden, likeså noen sauer og en tid også høns. Alfred leverte også i noen år melk til Meieriet. Bruket er bakket og tungvint, men har gode vekstmuligheter. Potetene vokste villig.

Ida arbeidet som hushjelp


Ida hadde i yngre år vært hushjelp hos lensmann Borkrevink i Alta, hos Aune i Tromsø (1913/14), hos sogneprest Steinholdt i Lebesby og atter hos Borkrevink. Lønnen var kr 15 pr måned. Det var 10-timers arbeidsdag, uten fritid og ferie, søndag og ørk. Hun hadde lagt opp kr 400 i banken.

Barna


Bruket ble overtatt av sønnen Leif, som var samvirkelagsbestyrer i Kautokeino i mange år.
Ågot var gift med Olaf Ovesen, Mary med Nils A. Nilsen, poståpner i Kistrand, Kari med Erland Johansen i Sørum og Lilly med Erling Mathisen, kjøpmann, senere avdelingsbestyrer for samvirkelaget i Rafsbotn.

Alfred og Ida levde i små kår, men klarte seg gjennomgående bra. Familien snakket norsk til daglig. Begge kunne samisk og finsk, og de snakket en tid finsk mellom seg, så lenge barna ikke forstod det. De sluttet med det da barna fulgte med i hva de sa.

Les mer om


Familien Alfred Aslaksen
Johan Alfred Aslaksen
Ida Julianne Mella

Fjøsregnskap, 1955
Personer -1900 Alfred og Ida Aslaksen
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Johan Alfred Aslaksen, 1892
Ida J. A. Mella, 1889
Alfred og Ida Aslaksen
Leif R. Aslaksen, 1919
F_Ågot_Aslaksen_1920
F_Kari_Aslaksen_1926
F_Mary_Aslaksen_1929
F_Lilly_Aslaksen_1932
Slektstre for Alfred og Ida
Sommerseter. Foto: Leif R. Aslaksen. Eier: Frank Olsen.
RAFSBOTN-HISTORIE.NO
Hjem 1700 - 1800 1800 - 1900 1900 - 2000 2000 -  Familier Personer Temaer