av Leif R. Aslaksen
01.09.2011
I 1920-årene var det enda mange skigarder som hovedgjerder mot statsgrunn. De forsvant imidlertid etter hvert som folk fikk råd til piggtrådgjerder.
Gjerdebakken hadde en liten staurgjerding, innhegning, hvor det tidligere var tatt inn reinraider for slakting om høsten. Det var i Israel Mellas tid som kjøpmann at dette ble drevet. Siden tok det slutt. En slik innhegning var også plassert et stykke fra butikken hans på Leirbakken.
Mons Hansen i Transfarelv drev slik førjulsslakting enda i 1930-årene. Han kjøpte for kjøpmann Fredrik Posti, Elvebakken. Mons hentet også små flokker på østfjellet ved Suosjavre og førte det ned til Tverrelvdalen eller Transfarelv for slakting.
Mikkel Bellika hadde i sin tid ryddet jord med hakke og spett og bygd et steingjerde på omkring 200 meter. Det var 1 meter høyt og 80 cm bred. Noe står enda igjen, men en god del av gråsteinen ble senere brukt som sparestein i betongen til kjellere og grunnmurer i hus.
Gjerdene var gjennomgående godt vedlikeholdt mot statsgrunn fordi kuene og øvrig bufe gikk på beite på statsgrunn, i liene og dalene utafor bygda.
Nå er en stor del av gjerdene forfalt. Det er ikke mange som vedlikeholder dem mer.
01.09.2011
I 1920-årene var det enda mange skigarder som hovedgjerder mot statsgrunn. De forsvant imidlertid etter hvert som folk fikk råd til piggtrådgjerder.
Gjerdebakken
Gjerdebakken hadde en liten staurgjerding, innhegning, hvor det tidligere var tatt inn reinraider for slakting om høsten. Det var i Israel Mellas tid som kjøpmann at dette ble drevet. Siden tok det slutt. En slik innhegning var også plassert et stykke fra butikken hans på Leirbakken.
Mons Hansen i Transfarelv drev slik førjulsslakting enda i 1930-årene. Han kjøpte for kjøpmann Fredrik Posti, Elvebakken. Mons hentet også små flokker på østfjellet ved Suosjavre og førte det ned til Tverrelvdalen eller Transfarelv for slakting.
Steingjerde i Bjerkeli
Mikkel Bellika hadde i sin tid ryddet jord med hakke og spett og bygd et steingjerde på omkring 200 meter. Det var 1 meter høyt og 80 cm bred. Noe står enda igjen, men en god del av gråsteinen ble senere brukt som sparestein i betongen til kjellere og grunnmurer i hus.
Gjerdene var gjennomgående godt vedlikeholdt mot statsgrunn fordi kuene og øvrig bufe gikk på beite på statsgrunn, i liene og dalene utafor bygda.
Nå er en stor del av gjerdene forfalt. Det er ikke mange som vedlikeholder dem mer.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Steingjerde i Bjerkeli, 2011. Foto: Frank Olsen.
