av Leif R. Aslaksen
09.06.2011 

I 30-årene dyrket de fleste poteter.  Det var billig føde når en avlet det selv, og få hadde råd til å la det være.

Setting av potetene


I april ble settepotetene tatt fram. De ble satt i lave kasser til groing i 6 uker, i fjøset hvis det var plass der, under sengene eller oppe på lemmeloftet i husene.
Såingen skjedde aldri før telen var gått fra jorda, som oftest i uken før St. Hans.
En stund etter at potetkålen var kommet opp ble potetene hyppet. Dette ble gjort for at potetene skulle få mer jord å vokse i og for å holde ugresset borte.

Potetopptaking


Folk begynte potetopptakingen mellom 8. og 15. september, sjelden tidligere. Omkring 20. var det som oftest snøslaps og kaldt i været.
Potetene ble sortert under opptakingen i tre forskjellige størrelser. Store poteter ble brukt som skrellepoteter, mellomstore som settepoteter eller til fisken og småpoteter helst som fôr for kuer og sauer. Potetene ble så lagret i forskjellige binger i jordkjellerne under husene.

Potetene var halve maten i fattige familier. Den holdt bl.a. skjørbuken borte for de som ellers hadde liten tilgang til vitaminer.
I krigstidene var det potene og fisken som holdt livet oppe for mange. Den er også i dag en viktig del av kostholdet.
Jordbruk Dyrking av poteter
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Slåttearbeid
Potetdyrking
Gjerder
Gammel potetopptaker, 2011. Foto: Tom E. Mathisen.
RAFSBOTN-HISTORIE.NO
Hjem 1700 - 1800 1800 - 1900 1900 - 2000 2000 -  Familier Personer Temaer