"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Blåvinge, 2005
Foto: Frank Olsen
av Leif R. Aslaksen
27.02.2012
Istida
Rafsbotn bærer tydelige merker etter den første og den annen istid. Fjella er slettskurt 60 til 70 meter over havet. Alle grusbakkene er ført hit av isen og avleiret her. Da vannet begynte å synke, begynte utgravningene og nedjevningen. Da begynte også elvene å få dypere leie gjennom bakkene, og det ble langgrunt utover fjorden.
Det må ha vært store vannmengder som har rent gjennom dalene her under issmeltingen, og må ha ført mye slam med seg.
Rikt dyreliv
I eldre tid har det vært mye rev, ulv, bjørn, gaupe, jerv, ørn og våker. Men det var også mye ryper og annet vilt, mengder av fisk i elver og vann og mye torsk, sei, sild, laks, hyse og annen fisk i sjøen. Historien forteller det. Det fortelles også at både sel og hvalross hadde tilhold i fjorden og opp i Altaelva. Villrein var det overalt.
Frodig natur
Det var tykk furu- og bjørkeskog, med mengder av grove trær, som var flere hundre år gamle. De var så tykke at 3 mann måtte til for å favne rundt dem.
I myrene var det tett vierkratt.
Helt til jorddyrkingen av myrene begynte omkring 1930, ble rypa fanget med snare helt nede ved sjøen.
Perleugle.
Rafsbotn, 2011. Foto: Ken Gøran Uglebakken