24.05.2012
Ja, enda ser det ut som om at rockegalskapen ikke har nådd sitt høydepunkt her i bygda. Men nå ser det faktisk ut som om at også den har fått en farlig konkurrent.
Springaren er blitt populær
Det mest gledelige er vel at bygdas tenåringer også har begynt å interessere seg for noe annet enn rock. Takket være initiativet til et eldre springarpar, som utallige ganger har besteget seierspallen, kan vi nå se den gode gamle springaren være like populære blant våre tenåringer som i Karl den tolvtes tid.
Tenåringene, som i den senere tid har levd som kannibaler i en jungelskog, ser nå ut til å ville gå i bestemødrenes fotspor. Når man betrakter deres bevegelser, minner det ofte om en bankfisker ute i nordvest kuling og på isete skipsdekk. Og kanskje like elegant svinger de seg to og to i feiende springartakt, som om man står inne på Nya-Ullevi og ser Ivriga Nilson i et mislykket rekordløp.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Rilgutten, 1959.
Eier: Rafsbotn I.L.
Rockegal, tegning i Rilgutten.
Eier: Rafsbotn I.L.
Kjerringenes Rockering
Ja, ja, en springartid går vi kanskje i møte. Men hva med de som skal overta rockingen.
Tenåringene som hittil har vært de dominerende på dansegulvet, ser nå ut til å forsvinne mer og mer i bakgrunnen. For det er de mer middelaldrende fruer som nå har tatt opp kampen mot tenåringene, og de har, kanskje etter de flestes mening, kommet et stykke ut på glattisen. Men det er jo et gammelt ordtak som sier at med trening og atter trening blir man mester.
Og nå sies det at de har gått sammen og dannet en klubb som har fått navnet Kjerringenes Rockering.
Er man nå ute en vakker måneskinnskveld, kan man se en hel sverm av disse kommende danseløvinner møte opp i olabukser og noe de selv kaller for rockesko til sine «klubbmøter».
På medlemsmøtene her må man også si de er trofaste. Det morderiske blikket kan fortelle oss om dette, og den sterke selvtillit til rock.
Før Prestleys stemme har nådd salen, kan vi se de vri seg som smidige rognkjekser i en åpen båtskott. Noen minner kanskje også om en redselsfull sjøelefant som har tullet seg inn på vidda, nedsunket i en sumpmyr, slik deres ansiktsuttrykk også forteller.
Men, kjære tenåringer, regn ennå ikke slaget for tapt. For snart er fruenes rockesko og olabukser utslitt.
Hilsen en som henvist til benkene!