av Leif R. Aslaksen
05.02.2011
Slåtta tok til første uka i august og
varte måneden ut.
Utstyr
I 1930-årene var det bare 2 eller 3
slåmaskiner for hest i bygda.
Omtrent alle brukte vanlig ljå og
rive. Rivene var laget av tre og
måtte tinnes, dvs. at det ble laget
nye tinner til dem. Ljåene måtte
slipes.
Slåttedagen
Slåttedagene varte fra klokken 7 - 8
om morgenen til 20 - 21 om kvelden. Det var pauser for frokost, middag og mellommat. På utslåtta hadde noen hadde alle måltidene der, når den var langt unna hjemmet.
Alle var med
Det var vekslende arbeid på slåttene, og hele familien deltok i arbeidet. Barn fra 8-9 års alderen var med og hjalp til på slåtta så godt de kunne. Det var helst høybæring de utførte. Mennene var slåttekarer, og kvinnene, store og små, var rakere.
Det var også leide slåttekarer og rakere med i arbeidet. I 1930 var daglønna for en slåttekar kr 3 og kr 4. For rakerne var daglønna kr 1,50 og kr 2. De hadde da fri kost og ingen skattetrekk.
Hesjing
Eldre folk var veldig nøye med hesjingen av det korte kraftige gresset som vokste på de gjødslede bruk. Gresset måtte legges i lengderetningen, i såkalte kjemmer. Kjemmene ble lagt på tvers av hesjestengene. Nederst i hesja måtte kjemmene være minst og tynnest, slik at det nesten ikke berørte jorda. På den måten kunne ikke gresset trekke vann fra jorda og råtne før det var tørt. Gresset måtte være jevnt fordelt, ikke i klumper, dermed tørket det fortere. Fordi det alltid var for lite hesjer på brukene, gjaldt det å få høyet inn snarest mulig .
I eldre tider ble mange kjærlighetsbånd knyttet i slåttetida.
05.02.2011
Slåtta tok til første uka i august og
varte måneden ut.
Utstyr
I 1930-årene var det bare 2 eller 3
slåmaskiner for hest i bygda.
Omtrent alle brukte vanlig ljå og
rive. Rivene var laget av tre og
måtte tinnes, dvs. at det ble laget
nye tinner til dem. Ljåene måtte
slipes.
Slåttedagen
Slåttedagene varte fra klokken 7 - 8
om morgenen til 20 - 21 om kvelden. Det var pauser for frokost, middag og mellommat. På utslåtta hadde noen hadde alle måltidene der, når den var langt unna hjemmet.
Alle var med
Det var vekslende arbeid på slåttene, og hele familien deltok i arbeidet. Barn fra 8-9 års alderen var med og hjalp til på slåtta så godt de kunne. Det var helst høybæring de utførte. Mennene var slåttekarer, og kvinnene, store og små, var rakere.
Det var også leide slåttekarer og rakere med i arbeidet. I 1930 var daglønna for en slåttekar kr 3 og kr 4. For rakerne var daglønna kr 1,50 og kr 2. De hadde da fri kost og ingen skattetrekk.
Hesjing
Eldre folk var veldig nøye med hesjingen av det korte kraftige gresset som vokste på de gjødslede bruk. Gresset måtte legges i lengderetningen, i såkalte kjemmer. Kjemmene ble lagt på tvers av hesjestengene. Nederst i hesja måtte kjemmene være minst og tynnest, slik at det nesten ikke berørte jorda. På den måten kunne ikke gresset trekke vann fra jorda og råtne før det var tørt. Gresset måtte være jevnt fordelt, ikke i klumper, dermed tørket det fortere. Fordi det alltid var for lite hesjer på brukene, gjaldt det å få høyet inn snarest mulig .
I eldre tider ble mange kjærlighetsbånd knyttet i slåttetida.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
