Historie 1931-38

20.01.2011
av Erling Mathisen

Historikk

Laget ble stiftet 14. juni 1931. De som var med å stifte laget var Johan Henriksen, Erling Rafsnes, Leo Hamman, Olaf Knutsen, Erling Mathisen, Andreas Nilsen, Petter Nilsen og Harald Uglebakken .
Første styre bestod av formann Johan Henriksen, kasserer Leo Hammari og sekretær Olaf Knutsen.

I 1932 ble Erling Rafsnes valgt som formann, nestformann ble Leo Hammari, sekretær Olaf Knutsen, kasserer Sigvart Bellika og styremedlem Erling Mathisen. Erling Rafsnes var formann til 1934. Erling Mathisen var formann i 1934 og 1935. Fra 1936 var Erling Rafsnes igjen formann til laget gikk over til AIF i 1938.

I bygda var det et ungdomshus. Eierne var skytterlaget og ungdomslaget. I 1932 overdro ungdomslaget sin part til idrettslaget. Huset brant ned straks etter, og det tok to år før det ble gjenoppbygd. Det nye huset ble mest brukt av idrettslaget fram til krigen.

Idrettsanlegg

I 1934 kjøpte laget et jordstykke til en pris på kr 200,-. Laget fikk samme år et statsbidrag på kr 3.000,- til opparbeidelse av anlegget. Dagsbetalingen var kr 1,50 for 10 timers arbeid. Banen ble planert til ca. 40x80 meter og ble senere godkjent til å spille på i kretsserien. Jordstykket ble kjøpt av Peder Rishaug. Anlegget er det samme nå, men er utvidet til dagens størrelse.

Idrettslige aktiviteter

Ski og fotball har alltid vært de idrettsgrener som har interessert bygdas befolkning. Om vinteren ble skiene mye brukt, f.eks. når det skulle drives jakt eller fangst i områder som Stabbursdalen og Myrland. Skiene var også brukt av mange i forbindelse med arbeid i skiferfjellet.

Når det gjelder fotball var det Gustav A. Øines, som kjøpte den første fotballen, antakelig i 1928 - 1929. Det fantes ingen idrettsanlegg på den tiden, så det ble sparket fotball på forskjellige jorder og på bakken ved siden av ungdomshuset.

Det første organiserte idrettsstevnet var arrangementet av et 2000 meter løp etter landeveien. Tidtakerne var Johan Bellika og Edvin Andersen. De benyttet vekkerur som klokke. Etter løpet var tidtakerne litt usikre på hvem som var vinner, det stod mellom Olaf Hammari og Sigvart Bellika. Problemet ble løst da Olafs far, Petter, kom med følgende bemerkning: «vinneren er nok han Olaf, for han spring haren fast» - og slik ble det. Stevnet ble arrangert i 1929/30 og kom i stand av noen idrettsinteresserte.