Arbeidsliv Skifernæringen i Rafsbotn fram til 1930 - 1
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Arbeidsliv i Rafsbotn
Tjenestefolk
Tjenere og dagarbeidere
Skifernæringen - 1
Skifernæringen - 2
Skifernæringen - 3
Verktøy fra 1907
Skifersaks, 1989
av Tom E. Mathisen
14.06.2012 

Skifernæringa i Alta startet på 1850-tallet. Og Alta kirke, som stod ferdig i 1858, var det første bygget som fikk skifertekning.

En liten næring fram til 1910


Som vi ser av diagrammet under, så var skiferdrift en relativ liten næring fram til 1905, men mellom 1905 og 1910 økte antall skiferarbeidere vesentlig. Grunnen er bybrannene i Hammerfest i 1890 og i Ålesund i 1904, «da løsna salget for alvor», sies det på folkemunne.
Alta kirke, 2012. Foto: Tom E. Mathisen.

Tverrelvdalingene hadde «monopol»


Skiferberget som vi kjenner i dag, var stort sett forpaktet av Tverrelvdalingene helt fram til utgangen av 1922. Siden skifernæringa etter hvert ble en lønnsom og mer forutsigbar inntektskilde, begynte protestene mot «monopolet» å vokse fram. På vårparten i 1918 valgte skiferarbeidere fra Østre Alta (Elvebakken, Aronnes, Transfarelv og Rafsbotn) en komité på tre mann som skulle arbeide med å omgjøre amtmannens vedtak og praksis. For å gjøre en lang historie kort så fikk de igjennom sine krav, men nye utmål ble ikke tilgjengelig før i 1923.

På begynnelsen av 1900-tallet drev de fleste med fiske og reiste på ishavet her i Rafsbotn. Dette var en svært varierende inntektskilde. Noen få fra bygda fikk seg etter hvert jobb i berget, og deres kunnskap om skiferdrift ble nok tildels avgjørende for oppstarten i Skaidi.

Kilder


Minde, H. Stein og brød.
Nielsen, J. P. (1990). Altas historie 2.

Les mer


Skifernæringen i Rafsbotn fram til 1930 - 2
Skifernæringen i Rafsbotn fram til 1930 - 3
Antall skiferdrivere i Alta, 1860 - 1920.
RAFSBOTN-HISTORIE.NO
Hjem 1700 - 1800 1800 - 1900 1900 - 2000 2000 -  Familier Personer Temaer