"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Arbeidsliv i Rafsbotn
Tjenestefolk
Tjenere og dagarbeidere
Skifernæringen - 1
Skifernæringen - 2
Skifernæringen - 3
Verktøy fra 1907
Tjenestefolk
Tjenere og dagarbeidere
Skifernæringen - 1
Skifernæringen - 2
Skifernæringen - 3
Verktøy fra 1907
Skifersaks, 1989
Foto: Frank Olsen
Foto: Frank Olsen
av Erling Mathisen
16.03.2011
Endringene i arbeidslivet i Rafsbotn har vært
svært store. På begynnelsen av forrige
århundre var jordbruk, fiske og fangst den
viktigste delen av matauken.
Jordbruk
Av husdyr hadde man kyr, sauer, geiter,
hester og høns. Hesten var uhyre viktig i
gårdsarbeidet. Gårdsbrukene ble drevet i
mange år etter siste krig, men med tiden
ble fjøsene stående tomme.
Ved årtusenskiftet er det melkeproduksjon
på to gårder, og kun en driver med sauer.
Tiden da arbeidet med jorda og stell av hus-
dyrene var en familieoppgave der også
ungene hadde ansvar, er slutt.
Fiske
Enkelte hadde «hjemmefiske» som levevei
eller binæring, og noen drev fiske på
«Finnmarka» og Lofoten eller deltok i silde-
fiske.Denne «storhetstiden» var nå likevel
før siste krig.
I dag er det særlig lakseplassene som
utnyttes.
Jakt og fangst
En annen inntektskilde var jakt og fangst.
Det var særlig ryper, hare, røyskatt og rev
det var mulig å få fatt i.
I denne forbindelsen bør man nevne Alfred
Aslaksen (1892-1964), og da ikke fordi at
han var mer dreven fangstmann enn de
andre. Men han førte dette yrket videre og
ble den første buntmaker i Rafsbotn. Ved siden av småbruk og egne fangstturer kjøpte han opp skinn og drev med foredling og videresalg.
Spesielt var det sameprodukter som belter, vesker, punger som han sydde.
I tillegg var han selvlært dyrlege og slakter, reparatør av sykler og maskiner og maler om det trengtes. Med andre ord: en altmuligmann som lokalmiljøet trengte og dro nytte av.
Skiferdrift
Det ble drevet med skiferarbeid i Skaidifjellet overfor Sørelvdalen. Skiferlassene ble fraktet med hest ned til Rafsnes, hvor det var utskiping. Skiferdriften var en biinntekt til jordbruket inntil den opphørte tidlig på 1920-tallet.
Senere ble det arbeidet med skifer i Borras, Skomakerdalen, Østerelvdalen og Stilla. Dette pågikk til ca. 1990.
Sagbruk
Noen tjente også litt ekstra på å selge trevirke. Man hadde til og med sagbruk. Det lå plassert i Russeluft og var et felles foretak av folk fra begge bygdene.
Televerket og vegvesenet
Arbeidet i televerket og vegvesenet var sesongbetont før krigen. Etter krigen var det mange som i en årrekke var fast ansatt i disse yrkene.
I dag er det kun få igjen.
År 2000
Den største arbeidsplassen i år 2000 er skolen med ca. 25 årsverk. Videre har Coop Finnmark 1,5 årsverk, en er selvstendig næringsdrivende innen maskinkjøring, noen i bygningsbransjen og 3 mann har sitt daglige virke på steinsliperiet.
Ellers jobber de fleste i Alta kommune og i en eller annen form for servicenæring.
Det er bare 3 bønder igjen i bygda.
16.03.2011
Endringene i arbeidslivet i Rafsbotn har vært
svært store. På begynnelsen av forrige
århundre var jordbruk, fiske og fangst den
viktigste delen av matauken.
Jordbruk
Av husdyr hadde man kyr, sauer, geiter,
hester og høns. Hesten var uhyre viktig i
gårdsarbeidet. Gårdsbrukene ble drevet i
mange år etter siste krig, men med tiden
ble fjøsene stående tomme.
Ved årtusenskiftet er det melkeproduksjon
på to gårder, og kun en driver med sauer.
Tiden da arbeidet med jorda og stell av hus-
dyrene var en familieoppgave der også
ungene hadde ansvar, er slutt.
Fiske
Enkelte hadde «hjemmefiske» som levevei
eller binæring, og noen drev fiske på
«Finnmarka» og Lofoten eller deltok i silde-
fiske.Denne «storhetstiden» var nå likevel
før siste krig.
I dag er det særlig lakseplassene som
utnyttes.
Jakt og fangst
En annen inntektskilde var jakt og fangst.
Det var særlig ryper, hare, røyskatt og rev
det var mulig å få fatt i.
I denne forbindelsen bør man nevne Alfred
Aslaksen (1892-1964), og da ikke fordi at
han var mer dreven fangstmann enn de
andre. Men han førte dette yrket videre og
ble den første buntmaker i Rafsbotn. Ved siden av småbruk og egne fangstturer kjøpte han opp skinn og drev med foredling og videresalg.
Spesielt var det sameprodukter som belter, vesker, punger som han sydde.
I tillegg var han selvlært dyrlege og slakter, reparatør av sykler og maskiner og maler om det trengtes. Med andre ord: en altmuligmann som lokalmiljøet trengte og dro nytte av.
Skiferdrift
Det ble drevet med skiferarbeid i Skaidifjellet overfor Sørelvdalen. Skiferlassene ble fraktet med hest ned til Rafsnes, hvor det var utskiping. Skiferdriften var en biinntekt til jordbruket inntil den opphørte tidlig på 1920-tallet.
Senere ble det arbeidet med skifer i Borras, Skomakerdalen, Østerelvdalen og Stilla. Dette pågikk til ca. 1990.
Sagbruk
Noen tjente også litt ekstra på å selge trevirke. Man hadde til og med sagbruk. Det lå plassert i Russeluft og var et felles foretak av folk fra begge bygdene.
Televerket og vegvesenet
Arbeidet i televerket og vegvesenet var sesongbetont før krigen. Etter krigen var det mange som i en årrekke var fast ansatt i disse yrkene.
I dag er det kun få igjen.
År 2000
Den største arbeidsplassen i år 2000 er skolen med ca. 25 årsverk. Videre har Coop Finnmark 1,5 årsverk, en er selvstendig næringsdrivende innen maskinkjøring, noen i bygningsbransjen og 3 mann har sitt daglige virke på steinsliperiet.
Ellers jobber de fleste i Alta kommune og i en eller annen form for servicenæring.
Det er bare 3 bønder igjen i bygda.
Samebelte laget av Alfred Aslaksen.
Eier: Frank Olsen.
Eier: Frank Olsen.
