Tjenestefolk

av Leif R. Aslaksen
07.03.2011

Det var tidligere stor forskjell på folk. De som var fast ansatt og hadde fast lønn og de som gjorde det bra innen jordbruk og i handel stod seg mye bedre enn vanlige arbeidere.
De hadde som oftest både dreng og tauser.

Tausene
Tausene, de kvinnelige tjenere, måtte opp klokken 7 om morgenen.
De måtte fyre opp med ved i ovnene og tenne lampene når de hadde pusset dem. Tausene måtte hente vann, hvis det ikke var framkjørt kvelden før. De måtte koke kaffe og servere kaffe på sengen til herskapet. Videre måtte de i fjøset, fore dyrene og melke kuene. Etter at melkestellet var ferdig, måtte de lage frokost til husfolket. Drengene hadde spist av det som var laget ferdig på bordet kvelden før. Deretter var det oppvask, feiing av gulv, støvtørring og så middagsstell. Vannbæring var også et arbeid hvis huset ikke hadde dreng.
Etter middagen var det atter oppvask og så stellet for ettermiddagskaffe, oppvask igjen, stryking eller fortsettelse med renhold. Så var det å lage til kveldsmaten eller koke grøtgryta, så oppvask igjen, videre smøring av mat til drengene og niste til skolebarna. Gjerne annen utnisting også. Etter alt dette i seng klokken 22.
Det var storklesvask en dag hver uke og gulvskuring minst 2 ganger i uka. På lørdagene var det å ordne med badestampen for store og små, hvis de ikke hadde sauna-bad.

Drengene
De som hadde stort fjøsstell, hadde en taus og en dreng for dette arbeidet. Drengene deltok dessuten i vanlig gårdsarbeid og vannkjøring, vedhugging, foring av hestene og øvrig arbeid hvis de rakk mere.
Om søndagene stod alt gårdsarbeidet stille. Da var det bare fjøsstellet og matlagingen som var nødvendig.

Fra vår bygd var det i tidligere tider mange ungdommer som søkte seg ut til slikt arbeid. Det var ikke mange andre muligheter som bød seg.

Tjenere og dagarbeidere
Kristian Bull