Fjellturer i 1930-årene

av Leif R. Aslaksen
02.03.2011

Fjellturene i 1920- og 1930-årene var litt annerledes enn nå. Alt måtte for de fleste bæres på ryggen, enten det var langturer eller kortere turer. Fjellturene gjaldt egentlig matauk i en eller annen form, ikke til rekreasjon som nå.

Kuveier
Det var bare noen tråkkede stier som ble fulgt gjennom skogene og dalene til en kom på høyfjellet eller ovenfor skoggrensen. Kuveier ble de kalt, ettersom kuene når de gikk på beite langt ute i terrenget, hadde bestemte selvlagede stier hvor de gikk ut og kom tilbake etter. Stiene gikk etter dalsidene, noe i sikksakk, men tørt var det å gå der.

Ryggsekken måtte være lettest mulig
Utrustningen til korte turer
var som oftest at rygg-
sekken måtte være lettest
mulig. Derfor ble kosten så
som så. Innholdet i rygg-
sekken var: mye kaffe, litt
sukker, litt salt, fyrstikker,
boksmelk, brød, sirup og
margarin.
Tollekniv hadde alle med
seg, likeså stokk som
bruktes til støttestav og til
å henge kaffekjelen på når
kaffen skulle kokes. Kaffe-
kjelen var en fiskebolleboks med strenghank. Den ble brukt både til å koke fisk i, fisk som en selv fisket på turen, og til kaffekoking. Bjørkeneverskrull måtte en bestandig ha med seg i ryggsekken for å få ild i dvergbjørk, som ble samlet der en slo seg ned for rasting.
Telt ble omtrent aldri brukt på turene, og sovepose hadde vel ingen hørt om andre steder enn i det militære. Pose som en satt i ble heller ikke brukt.
Fiskekrok med snøre hadde vel de fleste med seg, kanskje angel som de kunne krøke fisken med også. Kaffekoppen var en selvfølgelig ting, glemte en det var halve turen spolert, kosen med turen var da borte.

Klær og sko
Av klær måtte en bare ha det aller nødvendigste og få hadde regntøy. Ullundertøy var det beste, for ble en våt av regn eller svette frøs en ikke, for ulltøyet holdt på varmen selv i dårlig vær. Komager var det vanlige fottøyet. Sennagresset holdt føttene varme. Om vinteren ble skallene brukt. Etter 1930 kom gummistøvlene i bruk, men folk likte dem ikke, de var for tette og laget gikt sa de.

Overnatting
Måtte en sove på turen ble dette gjort på lune steder, helst om dagen når det var passe varmt. Jordgammer var også mye i bruk på sine steder når det gjaldt langturer. Det var ofte langt mellom gammene eller mellom gammene og hjemmet. Var det flyttsamer i nærheten, fikk en gjerne overnatte i teltet deres. Der fikk en også smake tørket reinsdyrkjøtt, reinmelk i kaffen og ferskt reinkjøtt når de hadde slaktet, men dette var gjerne senere på høsten.

Fiske og molteplukking
Garnfiske etter fjellørret og røye ble ikke drevet i noen særlig grad. Det var langt å gå og utbyttet ble ofte middelmådig. Litt isfiske på vårparten når det gikk små hull i isen var mere vanlig, men heller ikke det var særlig ettertraktet. En fikk lite for strevet. Småguttene sprang som oftest på dagsturer til de nærmeste vannene, og stundom gjorde de bra fangster.
Molteplukking var for noen en bra innkomst og matauk. Det var også tungt arbeid og mye bæring. Alle år var ikke like bra, og det ble også bomturer i blant. Alle var vel ikke like flinke til å finne bær og visste ikke hvor bæra vokste best.

Det var få som var kjentmenn på fjellet, da som nå.