"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Jakt i Rafsbotn
Jakt i 1930-årene
Jeger fra Rafsbotn
Fjellturer i 1930-årene
Fiske i Rafsbotn
Fiske på fjordisen
Fjordfiske i 1930
Ishavet i 1901
Eggsanking
Jakt i 1930-årene
Jeger fra Rafsbotn
Fjellturer i 1930-årene
Fiske i Rafsbotn
Fiske på fjordisen
Fjordfiske i 1930
Ishavet i 1901
Eggsanking
Blåvinge, 2005
Foto: Frank Olsen
Foto: Frank Olsen
av Leif R. Aslaksen
13.03.2011
Det ble drevet adskillig jakt og rypefangst med snare om vintrene her omkring og i Stabbursdalen. Noen hadde dette nesten som yrke.
Mange var de rypesekkene som ble dradd med skikjelke 4 mil fra Stabbursdalen, i mange slags vær og under ulike føreforhold. 1 sekk ryper, 70 - l00 ryper, var et stort lass for en mann. 2 sekker på kjelke kunne trekkes med 2-mannsdrag.
Det var utnisting for 2 uker i slengen. Som oftest var det 2 mann i lag.
Før 1940 var det ikke vanlig at hver mann gikk på jakt med gevær. Da var det noen ytterst få som kalte seg jegere. «Sporten» var ikke oppdaget den gang.
Nils Sivert Andersen og Hans Sivert Andersen kunne fortelle at de i sin ungdom, omkring år 1900, kunne skyte opptil 70 - 80 ryper på en jaktdag om høsten. Det var i hovedsak fjellryper. August Bjedila som også var jeger og fangstmann kunne bekrefte det. Jakten foregikk i områdene ved Boskasjvarre, Luovosvarre, Rentetjoka og Njorjovarre, men også på Seinos og på Skaidifjellet.
Andreas Nilsen og Johan Petter Hamari var også ivrige jegere og fangstmenn, men de gikk mest etter rødreven om vinteren. Hamari drev en del med rypesnarer også. Det samme gjorde Andreas Nilsen og Knut Ole Knutsen. De fangstet i Bastevuobme eller Sennaland/Myrlands-traktene mot Stabburselven.
August Bjedila, Nils Mella, Alfred Aslaksen fangstet i Raotosvuobme eller Stabbursdalen. Dette var i perioden 1925-1933.
Rypa ble betalt med 55 - 60 øre pr stk, det var god pris, men det lå mye slit bak. Månedslønnen for en kontormann var fra kr 40 til kr 60. Den som var heldig kunne få et lass (70 -100) ryper på en 2-ukerstur, i gode rypeår opp til 2 lass pr uke.
Da jegeren dro ut på jakt, var det lykkejakt og eventyrfangster han drømte om.
13.03.2011
Det ble drevet adskillig jakt og rypefangst med snare om vintrene her omkring og i Stabbursdalen. Noen hadde dette nesten som yrke.
Rypejakt i Stabbursdalen
Mange var de rypesekkene som ble dradd med skikjelke 4 mil fra Stabbursdalen, i mange slags vær og under ulike føreforhold. 1 sekk ryper, 70 - l00 ryper, var et stort lass for en mann. 2 sekker på kjelke kunne trekkes med 2-mannsdrag.
Det var utnisting for 2 uker i slengen. Som oftest var det 2 mann i lag.
Rypejakt med gevær
Før 1940 var det ikke vanlig at hver mann gikk på jakt med gevær. Da var det noen ytterst få som kalte seg jegere. «Sporten» var ikke oppdaget den gang.
Nils Sivert Andersen og Hans Sivert Andersen kunne fortelle at de i sin ungdom, omkring år 1900, kunne skyte opptil 70 - 80 ryper på en jaktdag om høsten. Det var i hovedsak fjellryper. August Bjedila som også var jeger og fangstmann kunne bekrefte det. Jakten foregikk i områdene ved Boskasjvarre, Luovosvarre, Rentetjoka og Njorjovarre, men også på Seinos og på Skaidifjellet.
Jegere
Andreas Nilsen og Johan Petter Hamari var også ivrige jegere og fangstmenn, men de gikk mest etter rødreven om vinteren. Hamari drev en del med rypesnarer også. Det samme gjorde Andreas Nilsen og Knut Ole Knutsen. De fangstet i Bastevuobme eller Sennaland/Myrlands-traktene mot Stabburselven.
August Bjedila, Nils Mella, Alfred Aslaksen fangstet i Raotosvuobme eller Stabbursdalen. Dette var i perioden 1925-1933.
Rypene ga god fortjeneste
Rypa ble betalt med 55 - 60 øre pr stk, det var god pris, men det lå mye slit bak. Månedslønnen for en kontormann var fra kr 40 til kr 60. Den som var heldig kunne få et lass (70 -100) ryper på en 2-ukerstur, i gode rypeår opp til 2 lass pr uke.
Da jegeren dro ut på jakt, var det lykkejakt og eventyrfangster han drømte om.
