"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Skjønne Rafsbotn
Naturen i Rafsbotn
Bjørn og ulv
Drept av bjørn
Dyreliv på fjorden
Furuskogen
Rafsbotn - klima
Snøspurv
Dalsletta ved Turelv
Naturen i Rafsbotn
Bjørn og ulv
Drept av bjørn
Dyreliv på fjorden
Furuskogen
Rafsbotn - klima
Snøspurv
Dalsletta ved Turelv
Blåvinge, 2005
Foto: Frank Olsen
Foto: Frank Olsen
av Tom E. Mathisen
06.11.2012
I 2007 fikk NINA (Norsk institutt for naturforskning) i oppdrag å kartlegge ulike naturtyper i Alta kommune. Naturtypene ble kategorisert slik:
svært viktige naturtyper (A-områder)
viktige naturtyper (B-områder)
lokalt viktige naturtyper (C-områder).
Slik omtaler rapporten Dalslettta ved Turelv:
«Naturtype Naturbeitemark
Naturtypekode D04
Verdisetting C
Høyde over havet (m) 60-80
UTM (WGS84) 591935 7771490
Lokaliteten ligger på nordsiden av Rafsbotn, på en avsats i liene ovenfor Turelv og
innbefatter ganske store og tilnærmet flate enger ved foten av en bratt, sørvendt li
(Alm m fl 1994). Storparten er inngjerdet og i aktiv bruk som slåttemark. En mindre engflate i vest var beitemark.
Utenfor gjerdet var det en tørr, kortvokst, urterik eng med mye ryllik (Achillea millefolium) og kvitkløver (Trifoliiu repens) og påtakelig mer engsoleie (Ranunculus
acris) enn inne på slåttemarka. Innenfor gjerdet var det urte- og gressrike slåtteenger med mye skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), engkvein (Agrostis capillaris), småengkall (Rhinanthus minor coll.), ballblom (Trollius europaeus), mjødurt (Filipendula ulmaria), fuglevikke (Vicia cracca) og timotei (Phleum pratense). Engene hadde også mye høymol (Rumex longifolius).
I liene ovenfor finnes beitepåvirket skog, mest blåbær-bjørkeskog, men også orekratt og høgstaudeenger. Høgstaudeengene bærer sterkt preg av gjengroing og kraftige oppslag av gråor (Alnus incana) og bjørk (Betula pubescens).
Området er artsrikt, men selve Dalsletta synes ikke å ha artsforekomster av spesiell interesse. Beitemarkene i lia ovenfor er vel så interessante, bl.a. med blåkoll (Prunella vulgaris) - lenger sør i landsdelen en typisk beiteindikator, men sjelden i Finnmark.
Det var også store forekomster av skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii) oppe i liene, samt spredte forekomster av korallrot (Corallorhiza trifida). Lia er svært bratt, tørr og varm. Ved fjellfoten står det et holt med meget store ospetrær (Populus tremula).
Nederst i bakken er det mye markjordbær (Fragaria vesca).
Det går en kjerreveg opp til Dalsletta fra Turelv.
Kilde: Alm et al. (1994).
Naturtypens egenverdi sammen med forekomsten av regionalt sjeldne arter gir verdien lokalt viktig (C).»
Kilde:
Strann, K.B., Bjerke, J.W., Frivoll, V. & Johnsen, T.V. 2008. Verdifulle naturtyper i Alta kommune. - NINA Rapport 344. 112 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
06.11.2012
I 2007 fikk NINA (Norsk institutt for naturforskning) i oppdrag å kartlegge ulike naturtyper i Alta kommune. Naturtypene ble kategorisert slik:
svært viktige naturtyper (A-områder)
viktige naturtyper (B-områder)
lokalt viktige naturtyper (C-områder).
Slik omtaler rapporten Dalslettta ved Turelv:
«Naturtype Naturbeitemark
Naturtypekode D04
Verdisetting C
Høyde over havet (m) 60-80
UTM (WGS84) 591935 7771490
Lokaliteten ligger på nordsiden av Rafsbotn, på en avsats i liene ovenfor Turelv og
innbefatter ganske store og tilnærmet flate enger ved foten av en bratt, sørvendt li
(Alm m fl 1994). Storparten er inngjerdet og i aktiv bruk som slåttemark. En mindre engflate i vest var beitemark.
Utenfor gjerdet var det en tørr, kortvokst, urterik eng med mye ryllik (Achillea millefolium) og kvitkløver (Trifoliiu repens) og påtakelig mer engsoleie (Ranunculus
acris) enn inne på slåttemarka. Innenfor gjerdet var det urte- og gressrike slåtteenger med mye skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), engkvein (Agrostis capillaris), småengkall (Rhinanthus minor coll.), ballblom (Trollius europaeus), mjødurt (Filipendula ulmaria), fuglevikke (Vicia cracca) og timotei (Phleum pratense). Engene hadde også mye høymol (Rumex longifolius).
I liene ovenfor finnes beitepåvirket skog, mest blåbær-bjørkeskog, men også orekratt og høgstaudeenger. Høgstaudeengene bærer sterkt preg av gjengroing og kraftige oppslag av gråor (Alnus incana) og bjørk (Betula pubescens).
Området er artsrikt, men selve Dalsletta synes ikke å ha artsforekomster av spesiell interesse. Beitemarkene i lia ovenfor er vel så interessante, bl.a. med blåkoll (Prunella vulgaris) - lenger sør i landsdelen en typisk beiteindikator, men sjelden i Finnmark.
Det var også store forekomster av skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii) oppe i liene, samt spredte forekomster av korallrot (Corallorhiza trifida). Lia er svært bratt, tørr og varm. Ved fjellfoten står det et holt med meget store ospetrær (Populus tremula).
Nederst i bakken er det mye markjordbær (Fragaria vesca).
Det går en kjerreveg opp til Dalsletta fra Turelv.
Kilde: Alm et al. (1994).
Naturtypens egenverdi sammen med forekomsten av regionalt sjeldne arter gir verdien lokalt viktig (C).»
Kilde:
Strann, K.B., Bjerke, J.W., Frivoll, V. & Johnsen, T.V. 2008. Verdifulle naturtyper i Alta kommune. - NINA Rapport 344. 112 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim.
