av Leif R. Aslaksen
04.05.2011
I 1930-årene var det mange familier i Rafsbotn som hadde sauna (badstue).
Badstuene var laget av tømmer eller plank. De var 3 x 3 meter og stod fritt et stykke fra våningshuset. Det hadde torvtak og jord- eller plankegulv. Innredningen var en benkplate høyt på veggen, hvor folk satt når de svettet og skåldet seg.
Til oppvarming stod det en stor steinmur i kroken. Ovnen eller grua var murt av gråstein, hvor det var en stor mengde med eggestore fjærastein oppå.
Ovnen ble varmet opp med bjørkeved og bjørkeris, til steinene var rødglødende. Da ble grua rengjort for glør og aske, for det var ikke bra at noe røyk sivet ut. Det skadet badingen og nytelsen av varmen.
Det ble så skvettet vann på steinhaugen, så mye som hver enkelt tålte av varme. Det var en prestasjon å tåle mest mulig og få de andre ned av benken. Mange barkete karer tålte utrolig mye varme. De viftet og banket seg også med limer av rognetrær med løv.
Badstubadet var en stor lindring for folk som var plaget av gikt. De varmet badet ofte, ellers var det badedag hver lørdag.
Ektefeller gikk som oftest sammen i badet til slutt, men de kunne også gå aller først.
I eldre tider gikk kvinner og menn samtidig i badet. Noen steder i Finland har de ennå den skikken.
Sauna er det stort sett slutt med nå, og mange eldre savner det. De sier at der fikk en «svette ut overflodsfettet».
04.05.2011
I 1930-årene var det mange familier i Rafsbotn som hadde sauna (badstue).
Badstuene
Badstuene var laget av tømmer eller plank. De var 3 x 3 meter og stod fritt et stykke fra våningshuset. Det hadde torvtak og jord- eller plankegulv. Innredningen var en benkplate høyt på veggen, hvor folk satt når de svettet og skåldet seg.
Til oppvarming stod det en stor steinmur i kroken. Ovnen eller grua var murt av gråstein, hvor det var en stor mengde med eggestore fjærastein oppå.
Varm nytelse
Ovnen ble varmet opp med bjørkeved og bjørkeris, til steinene var rødglødende. Da ble grua rengjort for glør og aske, for det var ikke bra at noe røyk sivet ut. Det skadet badingen og nytelsen av varmen.
Det ble så skvettet vann på steinhaugen, så mye som hver enkelt tålte av varme. Det var en prestasjon å tåle mest mulig og få de andre ned av benken. Mange barkete karer tålte utrolig mye varme. De viftet og banket seg også med limer av rognetrær med løv.
Lørdag var badedag
Badstubadet var en stor lindring for folk som var plaget av gikt. De varmet badet ofte, ellers var det badedag hver lørdag.
Ektefeller gikk som oftest sammen i badet til slutt, men de kunne også gå aller først.
I eldre tider gikk kvinner og menn samtidig i badet. Noen steder i Finland har de ennå den skikken.
Sauna er det stort sett slutt med nå, og mange eldre savner det. De sier at der fikk en «svette ut overflodsfettet».
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Bunæs
