av Leif R. Aslaksen
22.11.2011
Den første folkeskolen ble bygd i 1880-årene. Den hadde én skolesal. Senere fikk skolen 2 saler fordi elevtallet ble større.
Da nyskolen ble bygd i 1935, ble gammelskolen tatt i bruk som bolig.
Skolen ble brent i 1944, og etter krigen ble en skolebrakke satt opp som et provisorium. I 1950-årene ble ny skole bygd opp.
I 1920-årene pratet barna i Rafsbotn stort sett bare finsk seg i mellom, også på skolen. Når læreren hørte det, forbød han samtaler på det språket og befalte barna å prate norsk. Noen gjorde nok det til daglig hjemme også, men det var ikke mere enn 3 familier som gjorde det.
Folk kunne tre språk, finsk, samisk og norsk. Det ble pratet i det språk som passet. Når foreldrene hadde noe hemmelig mellom seg, brukte de et språk som barna ikke forstod. Men det var bare mens barna var små at dette gikk an. Barna lærte fort de andre språkene.
Nå, 50 år etter, er det bare et språk igjen. Samfunnet har gjort sitt rydningsarbeid.
I det første skoleåret var ABC-en i bruk, så kom leseboka, katekismen og bibelhistorien, regneboka og skriveboka.
Barna hadde lange arbeidsdager i skoletiden. Fra 1930 var det 7 bøker som måtte kunnes utenat, 3 vekselvis hver dag i 5., 6. og 7. skoleår. Dessuten hadde elevene andre regne- og skrivelekser hver dag.
Skoleåret varte fra september til midten av juni, men det var ofte skole annen hver dag. For de små barna var det fra 8 til 12 uker og for de større barna fra 12 til 16 uker samlet skoletid i året.
Skolen i Rafsbotn av Erling H. Mathisen
Leifs dagbok - Minner i korte trekk
Søknad om lønnstillegg fra Finnefondet (1907) av Frank Olsen
Ledig lærerstilling i 1902 av Tom E. Mathisen
Rafsbotn skole 1891-95 av Leif Vidar Olsen
Elevtallet i Alta i 1891-95 av Leif Vidar Olsen
22.11.2011
Den første skolen
Den første folkeskolen ble bygd i 1880-årene. Den hadde én skolesal. Senere fikk skolen 2 saler fordi elevtallet ble større.
Da nyskolen ble bygd i 1935, ble gammelskolen tatt i bruk som bolig.
Skolen ble brent i 1944, og etter krigen ble en skolebrakke satt opp som et provisorium. I 1950-årene ble ny skole bygd opp.
Språket på skolen
I 1920-årene pratet barna i Rafsbotn stort sett bare finsk seg i mellom, også på skolen. Når læreren hørte det, forbød han samtaler på det språket og befalte barna å prate norsk. Noen gjorde nok det til daglig hjemme også, men det var ikke mere enn 3 familier som gjorde det.
Folk kunne tre språk, finsk, samisk og norsk. Det ble pratet i det språk som passet. Når foreldrene hadde noe hemmelig mellom seg, brukte de et språk som barna ikke forstod. Men det var bare mens barna var små at dette gikk an. Barna lærte fort de andre språkene.
Nå, 50 år etter, er det bare et språk igjen. Samfunnet har gjort sitt rydningsarbeid.
Skolebøkene
I det første skoleåret var ABC-en i bruk, så kom leseboka, katekismen og bibelhistorien, regneboka og skriveboka.
Barna hadde lange arbeidsdager i skoletiden. Fra 1930 var det 7 bøker som måtte kunnes utenat, 3 vekselvis hver dag i 5., 6. og 7. skoleår. Dessuten hadde elevene andre regne- og skrivelekser hver dag.
Skoleåret varte fra september til midten av juni, men det var ofte skole annen hver dag. For de små barna var det fra 8 til 12 uker og for de større barna fra 12 til 16 uker samlet skoletid i året.
Les mer
Skolen i Rafsbotn av Erling H. Mathisen
Leifs dagbok - Minner i korte trekk
Søknad om lønnstillegg fra Finnefondet (1907) av Frank Olsen
Ledig lærerstilling i 1902 av Tom E. Mathisen
Rafsbotn skole 1891-95 av Leif Vidar Olsen
Elevtallet i Alta i 1891-95 av Leif Vidar Olsen
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Skolen i Rafsbotn, 1937.
Gamle Rafsbotn, Eier: Sven Olsen.
Gamle Rafsbotn, Eier: Sven Olsen.
