av Leif R. Aslaksen
14.03.2012
14.03.2012
«...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken.» (Stockfleth, 1841)
Gårdene i Rafsbotn 1900
Kart over Rafsbotn 1904
Kart over Russeluft 1904
Stedsnavn i Rafsbotn
Stedsnavn i 1930
Rafsnes
Kart over Rafsbotn 1904
Kart over Russeluft 1904
Stedsnavn i Rafsbotn
Stedsnavn i 1930
Rafsnes
Rafsnes, 2012. Foto: Frank Olsen.
Stedet Rafsnes og Mellom-Rafsnes har vært kjent av sjøfarende nordmenn, utlendinger og samer fra langt tilbake i tiden.
Den første bosetningen i Rafsnes har vært etablert ganske tidlig, lenge før Rafsbotn kom inn i bildet. Det var sjøsamer som slo seg ned der og bodde i gammer av torv. Særlig om somrene mens lakseinnsiget stod på, må en regne med at de var på pletten. Senere på høsten når isen begynte å legge seg, flyttet de utover i fjorden, til steder hvor det var isfritt og hvor det lettere kunne fiskes.
Mattilførselen var mangelfull den gang, og en var avhengig av tilfeldighetene. Det var fisken og sauene som holdt liv i folk. Reinkjøtt og vilt var også tilfeldig tilskudd til ernæringen. Sauene ga noe melk til de små, etter at lammene var avvendt. Folk flyttet fra sted til sted etter som fisket var bra og etter som det var brensel på stedet. Uår og pest var ikke sjelden i eldre tid, og bygder ble lagt øde. Slik har også befolkningen i Rafsnes skiftet i tidenes løp.
Fiske var leveveien for sjøsamene. Fisken var maten, og i tørket tilstand var den handels- eller byttevare. Derfor måtte befolkningen alltid være der det var mulig å fiske.
Etter at forholdene og redskapene ble bedre, slo de seg ned som fastboende. De som i senere tid slo seg ned i Rafsnes, var fra Langfjorden eller fra Lerretsfjord og Korsfjord, men de hadde også slektninger i Kåfjord.
Rafsnes ble en annen etter at vegen kom. Tryggheten var borte for folk som var vant til å bo ensomt. En familie flyttet vekk da vegen kom, omkring år 1900.
Rafsnes har skiftet befolkning og eiere flere ganger. Nå er det ikke lenger noen av den gamle slekt som bor der.
Tidlig bosetning
Den første bosetningen i Rafsnes har vært etablert ganske tidlig, lenge før Rafsbotn kom inn i bildet. Det var sjøsamer som slo seg ned der og bodde i gammer av torv. Særlig om somrene mens lakseinnsiget stod på, må en regne med at de var på pletten. Senere på høsten når isen begynte å legge seg, flyttet de utover i fjorden, til steder hvor det var isfritt og hvor det lettere kunne fiskes.
Befolkningen i Rafsnes har skiftet
Mattilførselen var mangelfull den gang, og en var avhengig av tilfeldighetene. Det var fisken og sauene som holdt liv i folk. Reinkjøtt og vilt var også tilfeldig tilskudd til ernæringen. Sauene ga noe melk til de små, etter at lammene var avvendt. Folk flyttet fra sted til sted etter som fisket var bra og etter som det var brensel på stedet. Uår og pest var ikke sjelden i eldre tid, og bygder ble lagt øde. Slik har også befolkningen i Rafsnes skiftet i tidenes løp.
Fastboende
Fiske var leveveien for sjøsamene. Fisken var maten, og i tørket tilstand var den handels- eller byttevare. Derfor måtte befolkningen alltid være der det var mulig å fiske.
Etter at forholdene og redskapene ble bedre, slo de seg ned som fastboende. De som i senere tid slo seg ned i Rafsnes, var fra Langfjorden eller fra Lerretsfjord og Korsfjord, men de hadde også slektninger i Kåfjord.
Rafsnes ble en annen etter at vegen kom. Tryggheten var borte for folk som var vant til å bo ensomt. En familie flyttet vekk da vegen kom, omkring år 1900.
Rafsnes har skiftet befolkning og eiere flere ganger. Nå er det ikke lenger noen av den gamle slekt som bor der.
