"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Arbeidsliv i Rafsbotn
Tjenestefolk
Tjenere og dagarbeidere
Skifernæringen - 1
Skifernæringen - 2
Skifernæringen - 3
Verktøy fra 1907
Tjenestefolk
Tjenere og dagarbeidere
Skifernæringen - 1
Skifernæringen - 2
Skifernæringen - 3
Verktøy fra 1907
Skifersaks, 1989
av Tom E. Mathisen
18.06.2012
Skifernæringa i Rafsbotn foregikk i Skaidi, eller Skiferskaidi, som vi sier lokalt.
3 skiferarbeidere i 1910
Selve starten er vanskelig å tidsfeste, men hvis man legger til grunn folketellingene, så var det ingen registrerte skiferarbeidere i Rafsbotn i 1900. I 1910 er det registrert tre skiferarbeidere (steinhuggere), Johan Adolf Hammari (f. 08.10.1885), Anders Sjursen (f. 24.06.1873) og Nils Aslaksen (f. 11.12.1859). De jobbet i Detsika (Dædiska). Det var ingen registrerte steinhuggere fra Russeluft.
Oppstart i Skiferskaidi i 1915
I Nationen i 1921 gir Hjalmar Hansen fra Elvebakken denne beskrivelsen:
«I Bjørnefjeld og Kuftfjeld har dølerne sine gamle skiferbrudd, Nalganas og Dætsikafjeldene har kvænkolonier og i Pæska arbeider folk fra landsbyene ved sjøen, men lapperne holder seg til Skaidilien, langt borte fra de andre.»
Så vi kan med andre ord fastslå at det i hvert fall var drift før 1921. Skal vi da legge folketellingene og muntlige kilder til grunn, var nok oppstarten i Skaidi rundt 1915, og driften varte i en 10-års periode.
Transport av skifer
Transporten av skifer foregikk med hest og slede. Bildet under viser hvordan en skiferslede så ut. Den er forøvrig utstilt på Alta museum.
18.06.2012
Skifernæringa i Rafsbotn foregikk i Skaidi, eller Skiferskaidi, som vi sier lokalt.
3 skiferarbeidere i 1910
Selve starten er vanskelig å tidsfeste, men hvis man legger til grunn folketellingene, så var det ingen registrerte skiferarbeidere i Rafsbotn i 1900. I 1910 er det registrert tre skiferarbeidere (steinhuggere), Johan Adolf Hammari (f. 08.10.1885), Anders Sjursen (f. 24.06.1873) og Nils Aslaksen (f. 11.12.1859). De jobbet i Detsika (Dædiska). Det var ingen registrerte steinhuggere fra Russeluft.
Oppstart i Skiferskaidi i 1915
I Nationen i 1921 gir Hjalmar Hansen fra Elvebakken denne beskrivelsen:
«I Bjørnefjeld og Kuftfjeld har dølerne sine gamle skiferbrudd, Nalganas og Dætsikafjeldene har kvænkolonier og i Pæska arbeider folk fra landsbyene ved sjøen, men lapperne holder seg til Skaidilien, langt borte fra de andre.»
Så vi kan med andre ord fastslå at det i hvert fall var drift før 1921. Skal vi da legge folketellingene og muntlige kilder til grunn, var nok oppstarten i Skaidi rundt 1915, og driften varte i en 10-års periode.
Transport av skifer
Transporten av skifer foregikk med hest og slede. Bildet under viser hvordan en skiferslede så ut. Den er forøvrig utstilt på Alta museum.
Kilder
Minde, H. Stein og brød.
Nielsen, J. P. (1990). Altas historie 2.
Les mer
Skifernæringen i Rafsbotn fram til 1030 - 1
Skifernæringen i Rafsbotn fram til 1030 - 3
Skiferkjelke. Alta museum, 2012. Foto: Tom E. Mathisen.
