"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Skifersaks, 1989.
Foto: Frank Olsen.
av Leif R. Aslaksen
14.02.2013
Glansperiode i Rafsbotn
I 1920- og 1930-årene var Rafsbotn inne i sin glansperiode.
Det var harde år, og fattigdommen stor, men det var liv i alle leire. En så folk i virksomhet på overalt, for å livberge seg. Alt arbeid som ga økonomisk utkomme og som sparte pengeforbruk, ble intensivert. Alle småbruk som ga fôr til ei ku eller sauer, var i drift. Alle hang i med arbeid, både store og små. Da var alle jorder og gjerder vedlikeholdt. Ingen sultet direkte, selv om det var smått for alle, også for de mere såkalte velstående.
Nå, 50 år etter, ligger de fleste jordene brakk, og skogen tar sitt tilbake. Gjerdene forfaller. Nesten ingen bryr seg om vedlikehold. En ser nesten ikke folk. De arbeider utenfor bygda.
Vegarbeid
Da arbeidet med riksveg 6 ble påbegynt fra Rafsbotn, var det mange skiferarbeidere og hestekarer som fikk arbeid i sesongene, om somrene. Lønnen per time på akkord var kr 0,68, mann og hest fikk kr 0,90. Det var 48 timers uke og ingen fridager.
Telegrafarbeid
I 1910 -1950 var det 3 til 4 arbeidslag herfra som reiste rundt på telegraf-linjearbeid i Finnmark. De dro fra sted til sted hvor det var bruk for dem, og hvor de ble dirigert av Televerket. Når de var ute, bodde de i telt.
De reiste som oftest ut i juni og var hjemme igjen i slutten av oktober. Av arbeidsledere kan nevnes Anders Vasskog, Tomas Nilsen og Rikhard Hansen.
Leting etter metaller
På slutten av 1890-årene var det mye leting etter metaller i fjellene rundt Rafsbotn. Det var særlig kobber og jern det ble søkt etter.
Israel Mella mutet en gruve i fjellene ovenfor Leirbotn, men den var ikke lønnsom. Innholdet var kobber.
Mange steder finnes det hull i fjella etter letingen.
Kafédrift
Olaf Hammari forsøkte seg med kafédrift i Oladalen i årene 1947 - 1950. Den ble nok lite lønnsom.
«Alle» hadde sauer, 1958.
Eier: Frank Olsen.