av Erling Mathisen
12.12.2011
Henry på tur til fjøset
Det var under arrangementet av kretsmesterskapet på ski i Rafsbotn i året 1950, og det var første gang det ble brukt høytaleranlegg i Rafsbotn. Anlegget var lånt av Alta kommune.
Tidlig om morgenen, ca. kl. 06.00, var Henry Rishaug på tur til fjøset da han hørte en rungende stemme i høytaleren: «Publikum anmodes å holde seg bak sperringen».
Det var speakeren, Knutsen, som prøvde anlegget.
Det var også første gang det ble brukt startkort i langrenn.
Petter og øksa
Vi arrangerte også hopprenn i bakken oppe i Oladalen. Det var svært lite snø det året, og bakken var litt dårlig preparert. Under renner hørtes plutselig en høy røst i høytaleren: «Petter Nilsen anmodes straks å komme med øks oppi bakken».
Like etter hørtes en ny melding på høytaleren: «Hjelpekorpset anmodes straks å komme til hoppkanten». Da var det en spøkefugl som sa: «Han Petter har vel ikke skada noen - så galt er det vel ikke».
Det var en bjørkestubbe, som måtte fjernes og en løper som trengte plaster.
«Kom Bjarne»
Under skiarrangement var det ofte mange tilskuere og mye rart som hørtes.
Det var et skirenn i Tverrelvdalen. Torleif Hammari var kommet inn og hadde vunnet rennet. Den neste RIL-patriotene ventet på, var Bjarne Uglebakken. En av de mest ivrigste la seg ned ved siden av løypa og ropte med ynkelig stemme: «Kom Bjarne, kom Bjarne».
Bjarne ble nummer to, så kan hende det hjalp.
«Onko se Kalla?»
Under et annet skirenn i Tverrelvdalen, var det Karl Uglebakken det hjalp. Under slike stevner gikk det ofte på finsk. Her har du Ole Andersen, Tverrelvdalen, sin versjon av noen som ventet på at Karl skulle komme inn. På finsk: «Onko se Kalla, ei ole Kalla. Se on Kalla. Heia Kalla, heia Kalla». På norsk: «Er det Kalle? Nei, det er ikke Kalle. Jo, der er jo Kalle. Heia, Kalle, heia Kalle».
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)