08.03.2011
av Erling Mathisen
Som en kjenner til, eide idrettslaget og skytterlaget et ungdomshus før krigen. Huset var ca. 80 m2 stort. Huset ble brent av tyskerne i 1944.
Etter krigen sendte idrettslaget krav om krigsskadeerstatning på det brente bygget, mens skytterlaget unnlot å sende krav.
Storbrakka
Straks etter krigen ble det satt opp flere brakker i bygda. En av disse var den såkalte Storbrakka. Idrettslaget brukte en del av brakka til fester og andre tilstelninger. Senere fikk laget tildelt brakke, og den ble satt opp ved siden av idrettsplassen. Brakka ble brukt til laget bygde samfunnshuset.
Kvitbrakka
I 1954/55 ble det for alvor satt i gang arbeid med å skaffe laget eget hus. Laget fikk tilbud om kjøp av Kvitbrakka, som stod på Elvebakken. Prisen var kr. 7.000,- og beløpet fikk vi fra krigsskadetrygden (forskudd).
Nå våknet også skytterlaget og gjorde krav på sin del av erstatningen. De fikk godkjent sin halvpart av erstatningen, resten ble sperret. Idrettslaget tok kontakt med skytterlaget med spørsmål om å bygge opp huset sammen, men det førte ikke fram.
Samfunnshuset
l 1956 fikk vi STUI til å utarbeide tegninger til et samfunnshus. Størrelsen ble 150 m2, med kjelleretasje på 50 m2, hvor det var planlagt garderober, dusj og klosetter. Tegningene ble godkjent av laget, og arbeidet med oppføring av bygget ble satt i gang.
Den innkjøpte delen av Kvitbrakka var en god handel for laget. Vi kjøpte kun innvendig panel til storsalen, resten kunne vi benytte i bygget. Av tippemidler fikk vi tildelt i alt kr 22.500,-. Dessuten fikk vi utbetalt resten av krigsskade-erstatningen på kr 8.000,-. Dugnadsarbeidet med bygget var fremragende.
Det ble opplyst oss at skytterlaget også hadde oppført sitt eget bygg. Som de fleste kjenner til, har ikke skytterlaget oppført noe bygg i det hele tatt.
Samfunnshuset sto ferdig i desember 1958, og det ble lagt inn vann i 1962. Huset ble brukt av hele bygda til forskjellige formål, helt til det brant ned 1. mai 1979.
Det nåværende hus ble ferdig 30. april 1983 (innvielsesfest).
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)