av Erling Mathisen
21.02.2011 

Ennå i dag brukes uttrykket «å fare over», eller «fære over» på dialekt, når man skal til Elvebakken.

Båten
En gang var det helt naturlig. Man tok båten fatt, dro over fjordarmen og inn til tettstedet. Den andre muligheten var å gå den lange og kronglete stien langs land. Nei, da var det bedre å bruke båt og årer.
Når det gjaldt større båter, måtte man til Russeluft. Derfra var det forbindelse til Hammerfest og Øksfjord og verden utenfor.

Veien
Veien kom imidlertid ganske tidlig. Allerede
i 1908 kunne man kjøre med hest til Alta,
og i 1925-26 fikk de også vei til Russeluft.
I 1924-25 ble det satt opp bilruter fra Alta
til Rafsbotn, først med vanlige biler og fra
1933 med buss. To år senere, i 1935,
begynte arbeidet på riksveien mot
Sennaland og Skaidi.

Den første lastebilen
Den første lastebilen kom til bygda i 1937.
Det var Johan Petter Hammari som kjøpte
den. Hammari har for øvrig gjort seg kjent
på så mange områder: ishavsskytter gjennom 30 år, jeger og fangstmann, fisker både i fjorden og ute i havet, småbruker hjemme og den som kunne «lese på» når «legehjelp» trengtes.



* Denne regninga er transport til M. Bulls D/S ekspedisjon i forbindelse med ski-karusellen i
   Hammerfest. De reiste dit med lokalbåten M/S Stjernøy og kom tilbake med M/S Tana.

Samferdsel «Å fare over»
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Vegnettet i Rafsbotn
Vegene
Rideveien til Rafsbotn
Veger og stier før 1930
Altaruta 1919-20
«Å fare over»
Vegen til Rafsbotn
Riksvei 50 i 1963
Reinplage
Drosjeregning fra 1965*
Eier: Anne Lise Jonas
RAFSBOTN-HISTORIE.NO
Hjem 1700 - 1800 1800 - 1900 1900 - 2000 2000 -  Familier Personer Temaer