av Frank Olsen
02.01.2012
I 1963 var Einar Fr. Nagell Erichsen
på reise i Finnmark. Han var på
ingen måte begeistret for veiene og
beskrev dem som den beste
reklame for hurtigruta.
«Ut fra Alta var veien fin og asfaltert.
Ved Rafsbotn begynte hullene og
støvet. I bakkene opp fra Rafsbotn stengte tre små reinkalver veien. I Finnmark finnes det kun tamrein, og de var helt rolige og snuste nysgjerrig på bilen. Ved Leirbotn er det smal og dumpete vei langs vannet. Veidekket var fast, men de smale bakketoppene gjorde at hastigheten måtte reduseres sterkt. Ved Sennaland går veien flere hundre meter over havet og det er storslåtte vidder. Noen samer hadde satt opp en kiosk midt på vidden. Kiosken var utstyrt med et stort skilt som meddelte «Varme pølser».
Ellers finnes det visst kjøpere til alt. Flere steder stod gutter og solgte tomme blåskjell i plastposer. To kroner posen. Jeg spurte hva de skulle brukes til. Sameguttene er ikke opprådd for ord og svarte at slike skjell kunne brukes til alt.»
«En mann fra Veivesenet stod på veien over Myrlandsvidden og skrapte grus med en rive. Han kunne ikke bruke skrapemaskin nu da veien var så tørr. Han fortalte også at det var tyskerne som under krigen hadde bygget veien opp fra terrenget. Til det var det brukt sten. Så her, som mange andre steder på veien, må det kunne legges oljegrus rett på, hvis vi da ikke kan koste på oss asfalt. På de strekninger hvor det finnes asfalt, rundt tettbebyggelser, er asfalten fin og jevn til tross for at den ikke ser ny ut. Så den holder seg tydeligvis en god tid. VI skulle tro at lange strekninger kan ta oljegrus uten kostbar påfylling av sten. Veivesenets mann mente det skulle være lett å legge oljegrus på. Oljegrusen tåler ikke særlig sterk trafikk, og det finnes antagelig ingen trafikktellinger herfra, men efter det vi har sett virker ikke trafikken så stor.
Skal vedlikeholdet fortsette med rive og grus, blir det bare de aller verste steder som får en rent midlertidig forbedring.»
(Kilde: Erichsen, Einar Fr. Nagell (1963). Veiene den beste hurtigrutereklame. I:Aftenposten 8.8.1963.)
02.01.2012
I 1963 var Einar Fr. Nagell Erichsen
på reise i Finnmark. Han var på
ingen måte begeistret for veiene og
beskrev dem som den beste
reklame for hurtigruta.
I Rafsbotn begynte hullene
«Ut fra Alta var veien fin og asfaltert.
Ved Rafsbotn begynte hullene og
støvet. I bakkene opp fra Rafsbotn stengte tre små reinkalver veien. I Finnmark finnes det kun tamrein, og de var helt rolige og snuste nysgjerrig på bilen. Ved Leirbotn er det smal og dumpete vei langs vannet. Veidekket var fast, men de smale bakketoppene gjorde at hastigheten måtte reduseres sterkt. Ved Sennaland går veien flere hundre meter over havet og det er storslåtte vidder. Noen samer hadde satt opp en kiosk midt på vidden. Kiosken var utstyrt med et stort skilt som meddelte «Varme pølser».
Ellers finnes det visst kjøpere til alt. Flere steder stod gutter og solgte tomme blåskjell i plastposer. To kroner posen. Jeg spurte hva de skulle brukes til. Sameguttene er ikke opprådd for ord og svarte at slike skjell kunne brukes til alt.»
Håndrivens tidsalder
«En mann fra Veivesenet stod på veien over Myrlandsvidden og skrapte grus med en rive. Han kunne ikke bruke skrapemaskin nu da veien var så tørr. Han fortalte også at det var tyskerne som under krigen hadde bygget veien opp fra terrenget. Til det var det brukt sten. Så her, som mange andre steder på veien, må det kunne legges oljegrus rett på, hvis vi da ikke kan koste på oss asfalt. På de strekninger hvor det finnes asfalt, rundt tettbebyggelser, er asfalten fin og jevn til tross for at den ikke ser ny ut. Så den holder seg tydeligvis en god tid. VI skulle tro at lange strekninger kan ta oljegrus uten kostbar påfylling av sten. Veivesenets mann mente det skulle være lett å legge oljegrus på. Oljegrusen tåler ikke særlig sterk trafikk, og det finnes antagelig ingen trafikktellinger herfra, men efter det vi har sett virker ikke trafikken så stor.
Skal vedlikeholdet fortsette med rive og grus, blir det bare de aller verste steder som får en rent midlertidig forbedring.»
(Kilde: Erichsen, Einar Fr. Nagell (1963). Veiene den beste hurtigrutereklame. I:Aftenposten 8.8.1963.)
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Vegnettet i Rafsbotn
Vegene
Rideveien til Rafsbotn
Veger og stier før 1930
Altaruta 1919-20
«Å fare over»
Vegen til Rafsbotn
Riksvei 50 i 1963
Reinplage
Vegene
Rideveien til Rafsbotn
Veger og stier før 1930
Altaruta 1919-20
«Å fare over»
Vegen til Rafsbotn
Riksvei 50 i 1963
Reinplage
Aftenposten, 1963.
