Vegene

Vegen mot Rafsbotn

Vegen mot Rafsbotn ble bygd ved århundreskiftet. Broen over Saga var ferdig i 1901, og da var det vegforbindelse fra Tverrelva i Rafsbotn til Bossekop. Vegen var bygd som heste-kjørevei med god standard.
Vegen var svingete og 3 meter bred. Rundt nessene var det stabbesteiner langs kantene. Videre var det stabbesteiner ved broene og hvor det var høye fyllinger. Begge sider av stikkrennene var markert med stabbestein.

5-km-merker

Det var forseggjorte 5-km-merker av skifer for å angi lengden av vegen fra Elvebakken. I Rafsbotn var det plassert et 15-km-merke l00 m fra Nordelva, ved Anders Mella var det 13-km-merke og ved Lille Rafsnes 12-km-merke. Ved grustaket i Nerskogen stod 5-km-merket. Nullpunktet var ved Altagård. Rekruttene hadde hver sommer utmarsj for å ta marsjmerket på strekning fra Altagård til 15-km-merket i Rafsbotn og tilbake. Klarte de å gå strekningen med full oppakning på 4 timer og 30 minutter, fram og tilbake, 30 km, da hadde de klart bronsemerket, 3 timer og 30 min hvis de skulle klare sølvmerket. Noen klarte det.
Reisa-folk var med på vegbyggingen rundt nesene, de bodde hos Anders Mella og hadde kokkelag der.

Vegen til Russeluft

Vegen til Russeluft ble bygd ferdig 1923 - 1926 og hadde en bredde på 3,6 meter. Da ble det dampskipsekspedisjon der med faste anløp 2 ganger i uka. Lokalbåten gikk ut fra Hammerfest rundt fjorden til Øksfjord og tilbake. Hammerfest var den gang gjennomgangsstedet, og byen hvortil folk reiste når det var noe spesielt de skulle ha. Melka ble sendt dit, det var meieri der.

Vegen til Sørelvdalen

Vegen opp Sørelvdalen var tidligere bygd som hestekjøreveg, men i 1932 ble den reparert til å kunne tåle biler.

Riksvegen

Riksvegen, nå E6, mot Repparfjord ble påbegynt fra Rafsbotn i 1933 og var kjørbar til Repparfjord i 1939. Derfra var vegen ferdig til Karasjok.
Tyskerne bygde bord-tunnel over vegen ved Laudun, så de kunne holde vegen åpen om vinteren. Den var 2 km lang. Det var den verste strekningen på grunn av snømengden. Tunnelen ble brent i 1944.
Vegen her er senere løftet høyere og forbedret, samtidig som den er lagt om på enkelte steder.

Vegarbeidet

Vegarbeidet ble utført med hakke, spett og spade. Anleggsbåre som ble trillet på reis ble nyttet. I store fyllinger og lang kjøring ble det brukt hest med vogn.
Stikkrennene ble murt med gråstein. Brokarene ble enten murt eller støpt i betong. Broene var av tre.

Mye av vegene var i eller litt over terrenghøyde, svingete og smale. De ble bygd med sparsomme bevilgninger.