Veger og stier før 1930

av Leif R. Aslaksen
11.10.2011

Skaidivegen

.
Skaidivegen gikk fra Riksveg 6 opp langs Sørelvdalen og opp liene til høyden mellom Latevannene og Trangfarelv. Fjellet heter Laddoskaidi, men het i daglig tale Skaidi.
Denne vegen ble i sin tid brukt som kjøreveg for hest. Her ble det transportert skifer fra Skaidi, og bruddene kan enda sees på fjellet.
Vegen ble også brukt til transport av tømmer i den tiden tømmersalget var på sitt høyeste, da det var virkelig storskog oppover liene. Vegen ble brukt til fremkjøring av brensel om vintrene. Vegen ble også brukt til fjellturer med hest og av rypefangere i Stabbursdalen.

Aronvegen

Denne vegen var brukt til fremkjøring av brensel, vinter og sommer, og til fremkjøring av tømmer.
Vegen var laget av den første finlender som hadde slått seg ned i Rafsbotn. Han het Aro og bodde på Leirbakken, omtrent der Ingvald Uglebakken bodde.
Vegen ble mye nyttet under jaktturer og som ferdselsveg til Latevannene (Lattetjavri).
Vegen gikk ut fra Leirbakken langs Annejåkka og oppover lia, ved utkanten av Ulvemoen.

Telegrafvegen

Vegen var en vanlig hestekjøreveg og var anlagt av telegraf linjearbeiderne i begynnelsen av 1900-årene. På denne vegen ble telefonstolpene kjørt fram, vinter og sommer, under byggingen av telefonlinjene over fjellet til Leirbotn, til Stabbursnes og til Hammerfest. Telefonlinjen gikk i hovedsak langs denne vegen.
Vegen ble mye nyttet til fremkjøring av brensel, til fjellturer med og uten hest, til fangst og fisketurer og til mye annet. Det var jo ikke bilveger den gang, folk gikk til fots.
Vegen var også nyttet som «kutråkk» om somrene når kuene gikk ut på beite i terrenget, opptil l0 km unna.
Riksveg 6 går omtrent gjennom samme terreng som Telegrafvegen gikk.
Vegen ble også nyttet til ferdsel til og fra torvmyrene, vinter og sommer, når brenslet skulle ordnes eller kjøres.
En biarm fra Nordelva munnet også ut i Telegrafvegen.

Lærer Nuth-vegen

Stien var anlagt av lærer Nuth i 1890-årene, bare som veg for å få frem brenslet, bjørk, furu og torv.
Den ble også nyttet som skogsti av folk på bærturer og av rypefangere.

Fossevegen

Denne stien var også anlagt som brenselsveg fra Rendalen (Vakivegen). Vegen var som andre stier en krøtterveg, skogsti og sti for bærturer og rypejegere.

Kuvegene

Det var i sin tid mange «kutråkk» rundt i terrenget, i liene og langs myrene. Folk brukte disse på sine turer til dalene og fjellene. Kuene hadde vært flinke til å anlegge slike stier på tørre steder, og det var forholdsvis bra å gå langs disse, selv om de ikke var snorrette.

Luopari-vegen

Dette var en fjellveg som gikk ut fra Telegrafvegen ved Snøtind forbi Sarvesvannene og videre til Seinos eller Rokkovannet.

Russeluftvegen

Før vegen til Russeluft ble ferdig i 1926, gikk vegen som sti mellom husene, langs bakkene og videre utover. Det var tungt å ta seg frem, med mange gjerder og grinder. Særlig måtte det være tungt for folk som skulle reise videre med dampskipet, som på signal anløp Russeluft.
Postførerne hadde mang en stri tørn. Om vintrene når ski kunne brukes, var det nok noe lettere, da kunne stranda brukes. Det var ikke rart at Bukta ble brukt av de som kom eller skulle videre med dampskipet. Det var tross alt enklere med hesteskyss, selv om det ikke var veg til Rafsbotn heller før omkring år 1901.