av Leif R. Aslaksen
18.01.2011
Salt var en nødvendig ting som aldri måtte mangle i hjemmet. Det fikk en kjøpt i butikken, både i løst mål og i sekker på 50 kg.
Margarin ble solgt i kilospakker og i trekasser på 6, 12, 18 og 36 kg.
Mel ble solgt i sekker på 50 og l00 kg. Hvetemel ble også solgt i lerretsposter på 6 kg.
Sirup fikk en kjøpe i blikkbokser på ½ og 1 kg. Det også solgt i løst mål fra 300 liters fustasjer av eiketre. Tønnene stod ved døra i butikken. Raffinade ble solgt kilovis fra trekasser på 40 kg. Farin var i sekker på 45 eller 5o kg. Det ble også veid til hver enkelt kjøper. Toppsukker var støpte topper av sukker og ble brukt til kaffen. Det var å få i stykker på 3 og 6 kg, godt innpakket. Brunsukker var også å få kjøpt i løs vekt fra kasser. Det var i biter, faststøpt på tråd.
Fisk saltet folk selv. Fisken kjøpte de direkte fra fisker. Spekesild var vanlig brukt som saltmat. Det kjøpte folk i tønner.
Nesten hos alle ble kjøttet produsert hjemme.
Av påleggsvarer kjøpte folk ost, sirup, sardiner og amerikansk flesk, som var tykt grisespekk.
Av hermetikk kjøpte folk fiskekaker og fiskeboller.
Grønnsåpe var i butter. Det ble solgt kilovis. Såpe i stenger, krystallsoda, klor, godluktsåpe og senere terpentin-salmiakk-såpe, ble solgt i stykker. Av lut fikk en kjøpt kaustikksoda, som med tran ble kokt til grønnsåpe og med talg til vaskesåpe.
Videre var de vanlige handelsvarene: tjære, spiker, streng, treriver, ljåer, ljåorver, hakker, spett, potetgrev, kniver kopper og kar, tøyer i metervis, dongeriklær og makko-undertøy.
Galvaniserte vannbøtter var en stor vare til alle hjem. Det ble bl.a. brukt til vannbæring og til å gi dyra drikke.
Trillebårhjul var vanlig handelsvare.
Noen butikker hadde tau, snører og garntråd.
Verktøy, økser, sager og slike ting, var ikke å få i alle butikker.
Sykler ble handelsvare etter 1930.
Parafin ble solgt litervis fra en måler på veggen, inne eller ute.
Hver mann var sin egen skomaker, men det var også noen som reparerte for andre.
Sko var en vanlig handelsvare hos større kjøpmenn. Arbeidskalosjer og fjøssko av gummi ble en stor artikkel i 1930-årene. Både store og små brukte det daglig. De var sterke mot slitasje.
Separatorer til fremstilling av fløte var agenturvare. Slåmaskiner som ble trukket av hest, var også agenturvare.
Trematerialer fikk en ved å benytte sagbruk. Det fikk en også i materialhandelen. Det var ingen entreprenører da. De kom til Alta først i krigstiden. Smeder som drev det som yrke, var det to av i Alta.
Ellers er de vanlige landhandelsvarene nevnt. Folk kjøpte også knapper, synåler og andre småtterier som de hadde behov for og som ikke kunne lages hjemme.
18.01.2011
Salt var en nødvendig ting som aldri måtte mangle i hjemmet. Det fikk en kjøpt i butikken, både i løst mål og i sekker på 50 kg.
Margarin ble solgt i kilospakker og i trekasser på 6, 12, 18 og 36 kg.
Mel ble solgt i sekker på 50 og l00 kg. Hvetemel ble også solgt i lerretsposter på 6 kg.
Sirup fikk en kjøpe i blikkbokser på ½ og 1 kg. Det også solgt i løst mål fra 300 liters fustasjer av eiketre. Tønnene stod ved døra i butikken. Raffinade ble solgt kilovis fra trekasser på 40 kg. Farin var i sekker på 45 eller 5o kg. Det ble også veid til hver enkelt kjøper. Toppsukker var støpte topper av sukker og ble brukt til kaffen. Det var å få i stykker på 3 og 6 kg, godt innpakket. Brunsukker var også å få kjøpt i løs vekt fra kasser. Det var i biter, faststøpt på tråd.
Fisk saltet folk selv. Fisken kjøpte de direkte fra fisker. Spekesild var vanlig brukt som saltmat. Det kjøpte folk i tønner.
Nesten hos alle ble kjøttet produsert hjemme.
Av påleggsvarer kjøpte folk ost, sirup, sardiner og amerikansk flesk, som var tykt grisespekk.
Av hermetikk kjøpte folk fiskekaker og fiskeboller.
Grønnsåpe var i butter. Det ble solgt kilovis. Såpe i stenger, krystallsoda, klor, godluktsåpe og senere terpentin-salmiakk-såpe, ble solgt i stykker. Av lut fikk en kjøpt kaustikksoda, som med tran ble kokt til grønnsåpe og med talg til vaskesåpe.
Videre var de vanlige handelsvarene: tjære, spiker, streng, treriver, ljåer, ljåorver, hakker, spett, potetgrev, kniver kopper og kar, tøyer i metervis, dongeriklær og makko-undertøy.
Galvaniserte vannbøtter var en stor vare til alle hjem. Det ble bl.a. brukt til vannbæring og til å gi dyra drikke.
Trillebårhjul var vanlig handelsvare.
Noen butikker hadde tau, snører og garntråd.
Verktøy, økser, sager og slike ting, var ikke å få i alle butikker.
Sykler ble handelsvare etter 1930.
Parafin ble solgt litervis fra en måler på veggen, inne eller ute.
Hver mann var sin egen skomaker, men det var også noen som reparerte for andre.
Sko var en vanlig handelsvare hos større kjøpmenn. Arbeidskalosjer og fjøssko av gummi ble en stor artikkel i 1930-årene. Både store og små brukte det daglig. De var sterke mot slitasje.
Separatorer til fremstilling av fløte var agenturvare. Slåmaskiner som ble trukket av hest, var også agenturvare.
Trematerialer fikk en ved å benytte sagbruk. Det fikk en også i materialhandelen. Det var ingen entreprenører da. De kom til Alta først i krigstiden. Smeder som drev det som yrke, var det to av i Alta.
Ellers er de vanlige landhandelsvarene nevnt. Folk kjøpte også knapper, synåler og andre småtterier som de hadde behov for og som ikke kunne lages hjemme.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Handel i Rafsb. og Russel.
Handel i Rafsbotn
Handelsbrev
Varer i butikkene før 1930
Leif Aslaksen
Coop Marked Rafsbotn 1
Coop Marked Rafsbotn 2
Handel i Rafsbotn
Handelsbrev
Varer i butikkene før 1930
Leif Aslaksen
Coop Marked Rafsbotn 1
Coop Marked Rafsbotn 2
