Barna før 1930

av Leif R. Aslaksen
30.03.2011

Barna før 1930 lekte og
fantaserte som barn alltid
gjør. De trodde på jule-
bukken og nissene, på alle
slags historier om skrømt
og på skryt om sterke
menn.

Mange arbeidsoppgaver

Foruten leksene hadde
barna mye å gjøre. De
måtte bære ved og vann,
gjerne også hogge ved når
de ble større. Barna måtte
være med på slåtten og
potetopptakingen, være
med når brenslet for
vinteren skulle dras
sammen, være med å
kviste bjørk og være med
å bære og røyse torv i torv-
myra. De måtte plukke bær nok for vinteren, og de fisket småfisk i elven.Å gå ærend for andre var barnas faste jobb. Barna måtte også hente post, gå en tur på butikken, hente melk på nabogårdene og gå ut for å låne forskjellige ting. Noen måtte også være med å varme bad eller sauna.
Plukke stein på jordene hver vår var fast jobb, likeså rake gammelt løv og kvister fra jordene, være med på reparasjon av gjerdene, jage husdyra på beite i utmarka og lete etter kuene når de ikke kom hjem om kvelden. I høstmørket var dette litt trist for de som var mørkeredd, men de måtte ut uansett. Jage vekk sauene fra jordene var en fast foreteelse når gjerdene ikke var slik at de holdt sauene ute.

Bjørkeriset ble brukt

Barna ble pleiet under streng justis og formaning. Gjorde de noe ugagn, ble bjørkeriset brukt som tuktemiddel. Ødelegge noe for andre fikk de ikke lov til, da fikk de ris på blanke baken. Kaste stein på jordene var også forbudt.

Barna laget lekene selv

Små barn lekte med hjemmelagede filledukker og båter.
Guttene laget sine egne seilbåter, flotte til og med, også med rigg. De laget vindpropeller, vindmenn og leker av tre. Guttene laget seg trebiler, som de kjørte med i bakkene. Noen var også svært så solide, slik at de kunne sitte i dem og kjøre. De laget seg også stylter, som de gikk med. Alle guttene var glade den dagen de fikk seg en liten kniv.
Jentene laget sine egne lekestuer, en krans av stein, og brukte skjell som husdyr. De hadde pinner som gjerde rundt buskapen.

Spill og konkurranser

Barna laget soldater av tre som de lekte med, stilte dem litt fra og knipset et trestykke eller en terning mot dem så de falt. Den som til slutt hadde flest soldater stående, hadde vunnet.
De spilte med klinkekuler, slå munke kalte de det. De kastet også mynt på stikka.
Barna hadde hoppe- eller løpekonkurranser, lekte sisten og enke vil ha make, de lekte gjemsel også.
De slo ball hver vår, i friminuttene på skolen. Jentene spilte ball. Etter 1930 kom fotballen for alvor, men det var filleballer den første tiden, det klarte seg godt.

Om vinteren

Om vinteren akte barna med kjelke, med sparkstøtting og på ski i bakkene. Guttene hadde hopprennkonkurranser.
Guttene laget selv sine ski av tønnestaver og staver og trinser av tynn bjørk fra skogen.
Barna laget snømenn som nå, de grov tuneller i snøskavlene og bygde snøhus.
Når det ble mere alvor av leken fanget de mus og la ut røyskattfelle, satt ut rype- og haresnarer og klatret i furutrærne etter ekorn.

Ingen lommepenger

Ingen fikk ukelønn. Det var ikke noen betaling hjemme den gang. Folk hadde jo heller ikke særlig mye å betale med. Det var nok at foreldrene klarte å skaffe mat til alle, og det var ikke alltid så lett. Det var mange som gikk sultne til sengs. En melkeskvett var alt de ofte fikk før de la seg. I dag vet ingen av oss hva det betyr å være fattig.

Sol og gråvær vekslet da som nå, og de fleste ble friske og sunde borgere. De ble sterke og tålte en støyt. Sår på fingeren betydde ikke noe den gang, ingen tok på vei av det. Foreldrene blåste bare en gang på det, så ble det godt igjen.