Hjemmene før 1930

av Leif R. Aslaksen
20.02.2011

Innredning
Hjemmene hadde lite stasutstyr. Det meste var selvlagete hyller, kjøkkenbenker, skap, senger, kommoder, bord, stoler, krakker og kister. Skap var det ellers lite av, klær ble oppbevart i kister og i stabbur.
Husa var av grov tømmer, umalt utvendig og innvendig. Gulvet var av planker og var kvitskurt med sand og såpe. Noen brukte einer og andre brukte ryer på gulvet.
Folk brukte ved, torv eller kull til oppvarming. Ved og brenntorv skaffet de selv.

Mat
Spekemat og poteter ble oppbevart i kjellere og i stabbur. Mel, salt, gryn, flesk, erter og kaffe ble oppbevart i stabbur. Tjære, råtran, tau, liner, garn, nøter, skinn og skinnutstyr ble oppbevart i skjåer eller andre slags uthus.
Brødet ble bakt hjemme. Melk hadde de fleste fra eget fjøsbruk. Fisk fikk de enten kjøpt fra naboer, eller de fisket det sjelv.
Bær til saft, syltetøy og grøt plukket de selv. Poteter dyrket de selv. Kjøtt hadde de fra husdyra.
Det de måtte kjøpe var mel, gryn,
erter, salt, gjær, kaffe sukker,
tobakk og tretjære.
Maten ble kokt på vedovnen, og
brødet bakt i samme ovn.

Klær
Ull hadde de fra egne sauer. Skulle
de ha ullstoff eller vadmel sendte de
ull til spinneriet, som ordnet det for
dem.
Tøyet ble vasket i baljer på
kjøkkenet eller ved elvene og alltid
skyllet i bekkene. Strykejernene
var med løse bolter (innlegg) som
ble oppvarmet i vedovnen.

Lørdagsbadet
Det var ingen vaskeri eller offentlig
bad noen steder og ingen vannverk.
Vannet måtte bæres med bøtter fra brønn eller elvefar. Det var heller ikke utslagsvask eller kloakk. Folk hadde utedo.
Badingen foregikk om lørdagskveldene i baljer på kjøkkenet eller i badstua, hos de som hadde det.