av Leif R. Aslaksen
08.05.2012
I 1930 var det vanlig at tre
generasjoner bodde i
samme hus eller i hus nær
hverandre.
Arbeidfordeling
Toleransen måtte være
meget stor i slike sammen-
satte familier. De eldste
ofret seg mest for gårds-
driften, mens yngre menn
søkte seg annet kombinert
arbeid. Ungkona tok seg av
husstellet og sydde eller
strikket litt ved siden av.
Alle hadde nok av arbeid
både ute og inne, både borte og hjemme. Folk satte sin ære i å klare seg med lite, derfor var brenslet og stellet forøvrig en medvirkende årsak til at de holdt sammen i tykt og tynt. Noen gnisninger var det nok en gang i blant, men alle hadde respekt for hverandre. Arbeidsfordelingen var god, og samkjøringen av husholdet var upåklagelig. De eldste ble tatt med på råd, selv om de ikke alltid var de bestemmende.
Barna og ungdommen
Barn var sysselsatt fra før skolealderen i forskjellige lette gjøremål. Men de hadde også god tid til å gjøre ugagn. Dette ble ofte tatt hardt, og riset var ikke langt unna.
Ungdommen er ikke så selvstendige i dag som tidligere, og de kan mindre om arbeid selv om de har flere skoler.
Kampen mot fattigdommen
Det hviler et eventyrlig skjær over tidligere tider, men for de som levde da, var det dagens virkelighet og alvor de følte på skinnet. Folk kjempet mot fattigdommen med hele som vilje. De primitive forhold og vanskelige tider måtte de forsone seg med og møte vanskene med fast vilje og hard hand. Arbeidsinnsatsen var gjerne umenneskelig hard.
Jeg tror nok at folk var mer lykkelig den gang enn de er nå. Skillsmisser var en meget sjelden foreteelse. Folk hadde mindre medlidenhet med seg selv og var mere tvunget til samhold for å eksistere.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Strykejern
Alfred Aslaksen med familie. Eier: Frank Olsen.