av Leif R. Aslaksen
06.01.2012
De fleste skaffet brenslet selv ved felling i skog og utmark, ved torvstikking i myrene eller graving av tennved.
Skogoppsynsmannen i bygda parsellerte ut vedteiger for hvert bruk som trengte det. Teigene ble tilvist i statens skoger rundt om i liene og dalene.
Risteiger eller tynningsteiger ble utvist i bjørkeskogen. Der måtte også kvistene fjernes.
De tynne kvistene ble brukt i fjøset. Fjøset hadde en stor bryggepanne på omkring l00 liter. I den ble det satt myrhøy, avfallshøy, skrehøy sammen med torskehoder, fiskeinnvoller og annet fiskeavfall. Dette ble så kokt, avkjølt og gitt til dyra, det var eneste kraftforet den gang.
Bjørketeiger hadde litt tykkere bjørk. Den ble tatt hjem uten kvister, og teigene lå gjerne lengre unna.
Den tykke bjørka ble felt med håndsag. De fleste felte bjørk til brensel om våren, og den ble kjørt hjem med hest om vinteren.
Etter at vegen opp Reindalen til Sarvesjåkka var ferdig, ble løvtrebrensel fra de traktene også brukt. Først ble veden lunnet med hest til vegen, og derfra ble den kjørt med bilene hjem.
Tennved var fururøtter av tidligere felte trær, tyrirøtter. Tennveden var kvaeholdig og fengbar, og den ble brukt til å gjøre opp ild med hvis en ikke hadde bjørkenever.
Gamle stubber ble gravd opp eller skutt løs med dynamitt. Deretter ble de dynget sammen og framkjørt om vinteren.
Tynning av skogen ble utført med øks. Bjørka med kvistene ble kuttet i lengder på 4 meter, tørket over sommeren, dradd sammen i stående reis om høsten og kjørt eller dradd hjem om vinteren. Mange brukte en stor kjelke til å dra brenslet hjem, det var helst de som ikke hadde råd til å leie hest. Det ble gjort likeens med den tykke bjørken.
Småkapping av veden hver dag tok sin tid. Dette var god sysselsetting for barn og ungdom, men også for kona og bestefar.
Folk stakk brenntorv i myren om sommeren. Den ble tørket nær myrene, staket i såter og kjørt hjem om vinteren. Det var en spesiell torvhekk som ble brukt under kjøringen.
Arbeidet med brensel var feriearbeid, og utnisting var som ved utslåttene. De som kunne komme litt hjemmefra, likte seg bra. Det var ferie med arbeid.
06.01.2012
De fleste skaffet brenslet selv ved felling i skog og utmark, ved torvstikking i myrene eller graving av tennved.
Ved
Skogoppsynsmannen i bygda parsellerte ut vedteiger for hvert bruk som trengte det. Teigene ble tilvist i statens skoger rundt om i liene og dalene.
Risteiger eller tynningsteiger ble utvist i bjørkeskogen. Der måtte også kvistene fjernes.
De tynne kvistene ble brukt i fjøset. Fjøset hadde en stor bryggepanne på omkring l00 liter. I den ble det satt myrhøy, avfallshøy, skrehøy sammen med torskehoder, fiskeinnvoller og annet fiskeavfall. Dette ble så kokt, avkjølt og gitt til dyra, det var eneste kraftforet den gang.
Bjørketeiger hadde litt tykkere bjørk. Den ble tatt hjem uten kvister, og teigene lå gjerne lengre unna.
Den tykke bjørka ble felt med håndsag. De fleste felte bjørk til brensel om våren, og den ble kjørt hjem med hest om vinteren.
Etter at vegen opp Reindalen til Sarvesjåkka var ferdig, ble løvtrebrensel fra de traktene også brukt. Først ble veden lunnet med hest til vegen, og derfra ble den kjørt med bilene hjem.
Tennved var fururøtter av tidligere felte trær, tyrirøtter. Tennveden var kvaeholdig og fengbar, og den ble brukt til å gjøre opp ild med hvis en ikke hadde bjørkenever.
Gamle stubber ble gravd opp eller skutt løs med dynamitt. Deretter ble de dynget sammen og framkjørt om vinteren.
Tynning av skogen ble utført med øks. Bjørka med kvistene ble kuttet i lengder på 4 meter, tørket over sommeren, dradd sammen i stående reis om høsten og kjørt eller dradd hjem om vinteren. Mange brukte en stor kjelke til å dra brenslet hjem, det var helst de som ikke hadde råd til å leie hest. Det ble gjort likeens med den tykke bjørken.
Småkapping av veden hver dag tok sin tid. Dette var god sysselsetting for barn og ungdom, men også for kona og bestefar.
Brenntorv
Folk stakk brenntorv i myren om sommeren. Den ble tørket nær myrene, staket i såter og kjørt hjem om vinteren. Det var en spesiell torvhekk som ble brukt under kjøringen.
Arbeidet med brensel var feriearbeid, og utnisting var som ved utslåttene. De som kunne komme litt hjemmefra, likte seg bra. Det var ferie med arbeid.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Kvenenes klesdrakt
Drap i Rafsbotn
Beholdere i 1907
Hjemmene før 1930
Familiene i 1930
Kvinnene før 1930
Ungdommen før 1930
Barna før 1930
Helsestellet før 1930
Lus og veggedyr - 1930
Impregnering - 1930
Brensel i 1930
Krangel om en 10-øre
Drept i 1938
Nolpo eller amerikaner?
Drap i Rafsbotn
Beholdere i 1907
Hjemmene før 1930
Familiene i 1930
Kvinnene før 1930
Ungdommen før 1930
Barna før 1930
Helsestellet før 1930
Lus og veggedyr - 1930
Impregnering - 1930
Brensel i 1930
Krangel om en 10-øre
Drept i 1938
Nolpo eller amerikaner?
Strykejern
