Ungdommen før 1930

av Leif R. Aslaksen
21.03.2011

Før 1930 var det ikke idrettslag i bygda. Det
var bare noen spredte tevlinger, så som løp,
kappkjøring, ballslåing og annen form for lek.

Ungdommene samlet seg

Før vegen kom i 1901 samlet ungdommen
seg i helgene på bakken nedenfor der
skolen står nå, enten for å danse på sletta,
for å leke sisten, for å slå ball eller for å
spille kort.
Om vintrene samlet ungdommen seg i
private hus for å danse, hvor slikt var tillatt.
De hadde en felespiller i bygda, Anders
Uglebakken (Surdin Anti). Senere var det
trekkspillere fra Elvebakken og Bossekop
som overtok fremføringen av musikk på
festene.

Dansefest på ungdomshuset

I 1918 var det stiftet et ungdomslag i bygda.
Et ungdomshus ble ført opp sammen med skytterlaget, som var stiftet i 1914. Der ble dansefestene holdt hver eller annen hver lørdag. På festene satte jentene seg på rad langs veggen, som på utstilling, og guttene bød opp til
dansen.
Gutter pent kledd, gutter i uniform, gutter som strødde om seg med penger og gutter som var spandable av seg var ettertraktet av jentene. En pose sukkertøy i gave var en begivenhet som ble fortalt videre, særlig når det var en gutt som ga det til ei jente.
Henry Aslaksen var en av trekkspillerne fra bygda i årene 1932-1944.

Ungdommen deltok på læstadianske møter

Før 1918 ble de Læstadianske møtene holdt i private hus. I krigsårene 1914-1918 ble bedehuset ført opp, og da ble møtene holdt der. Anders A. Mella og Hans Bjedila var predikanter fra bygda. De holdt ofte forsamlingsmøter hvor ungdommen var flinke tilhørere. Bedehuset hadde også besøk av finske predikanter om vintrene, ellers ble det holdt stevner hvor predikanter fra Tverrelvdalen og Elvebakken var med. Slike stevner samlet fullt hus.

Mye arbeid hjemme

Ungdommen var ellers fullt sysselsatt med hjemmearbeid, dels for å skaffe livberging, dels for å drive tiden og for å leve et normalt liv under vanskelige kår.

Det ble folk av alle, som det sies.