Fredsforhandlingene

05.09.2011

7. februar 1960

Forhandlingene som pågår mellom de tre store, vil vi følge med stor interesse. Det kom som en bombe på det nest siste medlemsmøte, da det ble offentliggjort at «Oladalen» vil rive seg løs fra vennskapspakten med «China». Det hersker også en del engstelser i enkelte kretser, om hvordan dette skal ende.

Møter mellom «Canada» og «China»

Midt oppe i fredsforhandlingene mellom «Canada» og «China» kom det fram for dagen om hva som nå foregår bak jernteppet.
Det hevdes nå at disse forhandlingene er droppet foreløpig, på grunn av den spente situasjonen som har rystet hele bygda i de siste ukene.
Nå sies det at de to stormaktene er gått sammen om å komme til en enighet med «Oladalen». Møter holdes både natt og dag mellom regjeringssjefene i «Canada» og «China». Ja, og det sier seg selv at her må det handles raskt.
Siden noten ble sendt fra «Oladalen» til de to regjeringssjefene, har det vist seg at disse to er blitt satt på pinebenken. Nåja, i «China» merker man nå ikke så stor engstelse blant regjeringsmedlemmene. Den trusselen som «Oladalen» kom med i noten sin, om å åpne kranene i den tro å legge alt under vann, virker mindre skremmende for de fleste. De mener å ha motgift nok til dette. I hvert fall mars måned ut.

Et fryktet våpen

Det hevdes nå at «China» selv har fått et våpen som er mye, mye verre, etter de vellykkede prøvene med de «sputnik»-lignende ballongene som er skutt opp i det siste. Og med det forferdelige drivstoffet som er sammensatt til en flytende blanding av sukker, gjær og vann, mener de å være i stand til å sette hele «Oladalen» til en eneste ruinhaug.
Professor «Gonnagivi» ved «China» forsøksstasjon uttaler at ved å koble til en selvutløsende fjernstyrt flaskelignende glassbeholder til satellitten, fylt av samme stoff som benyttes til utskyting, og videre ved å sende ut satellitten i retning «Oladalen» for så å la den lille glassbeholderen med innholdet falle ned i «Oladalen». Ja, da tror en sikkert oladalingene må komme på andre tanker.
En får bare håpe at «China» ikke benytter seg av dette fryktede våpen på denne måten. Men om «China» representant, når de tre store kommer sammen, tar en flaske med seg for å la de høye herrer i «Oladalen» få forsøke virkningen av stoffet, da tror man sikkert forhandlinene vil gi et positivt resultat.

Turistsenteret «Oladalen»

I «Canada» ser man mer negativt på saken. Her mener man at «Oladalen» med sine trusler om å oversvømme bygda, ikke er det verste. Men «Oladalen» er i stand til å tvinge både «Canada» og «China» i kne økonomisk. Det turistsenteret «Oladalen» er blitt til med de gamle tradisjonsrike turistattraksjonene vil de sikkert ta all utenlandsk turiststrøm inn i «Oladalen». Makter de det, kan verken «Canada» eller «China» konkurrere med dem turistmessig sett.
Av severdigheter har de jo nok av trekkplaster. Som kjent har de jo et vannverk som ble høytidelig innviet mellom jul og nyttår. De har den nyoppdagede «stallo» under «Jetanas». For ikke å forglemme potetåkrene, som tenkes å bli nedlagt til fordel for gartnerhaller.

Grensespørsmålene

Som kjent har bygda vært delt i to før. Men hvis nå «Oladalen» river seg løs, frykter man at grensespørsmålene blir debattert grundig under forhandlingene. Har hørt fra sikkert hold at medlemmer fra regjeringen i «Oladalen» har vært på rekognosering og mener at grensene skal gå slik. Altså Canada - Oladalen: utgangspunkt samfunnshuset, over «Bajandørmæ» mot «Ivarinlanto», over Varasj og så videre retning nord-nordvest. Og grensen China - Oladalen: fra samfunnshuset i retning øst-sydøst på sydsiden av «Jetanas», følge foten av denne til «Hokkagolbonå» og derfra i retning «Sahagoro» og videre mot Skaididalen.

Ja, ja, man får bare vente og se hva forhandlingene fører til. Så lykke til.

En fredsprisvinner