Melkefeber i Rafsbotn

31.03.2011

At en i bygda vår skulle få vanskeligheter med å skaffe seg melk i kaffekoppen, hadde nok de fleste ikke drømt om. Men faktumet er der. Hvis en melketrist sjel har tenkt å yte seg disse herligheter, må han nok dra ut av bygda for å få tak i denne ettertraktede vare.

Jordbruksorganisasjonene er kontaktet

Hva er årsaken vil de fleste spørre. Undertegnede har etter gjentatte oppfordringer sett seg nødt til å innhente opplysninger fra bygdas jordbruksorganisasjoner og andre. De en har kontaktet er:
     - Bonde og småbrukerlaget, hovedgruppe
     - Bonde og småbrukerlaget, kvinnegruppe
     - Bonde og småbrukerlaget, pikegruppe
     - Bonde og småbrukerlaget, guttegruppe
     - S/L Nord-Norges Salgslag, stedsavdeling
     - A/L Altafjord Meieri, stedsavdeling
     - Private husdyrholdere som ikke står tilsluttet noen av disse foreningene
     - Melketransportøren
     - Og Melkeprodusentenes hemmelige lønnsomhetsavdeling

Statistikk for jordbruket

Etter innhentede opplysninger viser den samlede statistikk følgende:

     1. Bygdas samlede befolkning: 359 mann
     2. Den prosentvise andel av befolkningen som er knyttet til jordbruket i en
         eller annen grad: 92.689 %.
     3. Husdyr!
          a. Melkekyr:   87
          b. Ungdyr:      46 (Ikke melkeprod.)
          c. Sauer:      138
          d. Lam:        198 (Ikke melkeprodusent)
          e. Hester:        8, derav 4 melkedyr og en ridehest.
          f. Geiter:        34 (Melkeproduserende)

Hvorvidt alle disse tall er helt nøyaktig tør en ikke si. Undertegnede hadde ikke anledning til å komme inn i samtlige fjøs og smutthull, hvor disse livsviktige melkeproduserende skapninger oppholder seg. Jo, en vet nok grunnen, men jeg tør ikke si mer.

Samtlige munner lukket med sju segl

Ja, kjære, kjære melketørstige sjeler. Dette var oppgaven en har funnet fram til. Men det viktigste for dere er vel selvsagt hvor meget disse melkeproduserende dyr framskaffer hver dag. På dette punktet må jeg nok skuffe dere. For samtlige munner var lukket med sju segl.
Selv melketransportøren, som ellers er en nokså snakkesalig mann, var helt taus. Jeg spurte da vedkommende hva han har i disse spannene han kjører hver dag. Svaret var ganske enkelt: «Vet ikke. Men for øvrig kan jeg si til deg, sånn helt privat. Jeg har god betaling for mitt arbeid.» Antakelig er det subsidier han får, på like fot med alle melkeprodusenter.

Dette er altså resultatet jeg er kommet til etter 8 ½ måneders arbeid. Nei, problemet står fremdeles uløst. Og hvis andre vil forsøke å løse det, så lykke til.

Hilsen deres trofaste lidelsesfelle.