Vannfeber

05.05.2011

Etter at vannverket i Oladalen var blitt bygget på rekordtid, begynte vannfeberen å herje her i bygda, akkurat som gullfeberen herjet i Alaska ved århundreskiftet.

Problemer med frosten

Det ble bygget en masse vannverk, men det viste seg når potetkålen frøs, så frøs også vannverkene. Ved enkelte vannverk ble det påstått at det var blitt drevet sabotasje.
Den såkalte vannkomiteen av 1957 våknet også av sin flerårige tornerosesøvn. Nå skulle det skaffes vann til hele bygda. Alta kommune ble alarmert. Som vi vet, er kommunens folk snar i vendingen, og dagen etter kom det en folkevogn med en mann i kort nikkers og flere sekker med vedpinner. Folket undret seg på hva disse vedpinnene skulle brukes til, men ledende menn innen vannkomiteen kunne opplyse at det var vannpinner som vannet skulle renne etter. Vannpinnene ble satt ned, men det ble kuldegrader og vannet frøs. Kommunens folk kunne opplyse at til våren når det ble varmere i været, begynte nok vannet å renne.

En stor oppfinnelse

Det var de som ikke ventet til våren. En million firma sammen med en privatperson gikk i gang med å bygge sitt eget vannverk. Det ble montert en elektrisk hånddrevet pumpe, og motorens størrelse var på en manns hestekrefter. Da anlegget skulle prøvekjøres, så var det lekkasje i plastledningene. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at vanntrykket var så kolossalt, på grunn av motorens størrelse, at det presset vannet gjennom plastledningen og i vannkranen og plastledningen innvendig var helt tørr. Dermed er det gjort en stor oppfinnelse innen vannsektoren, da en slik ledning aldri fryser.

Vannverket har fungert tilfredsstillende hittil, unntatt klosettene. Det henstilles til vannkomiteen av 1957 å sette seg i forbindelse med eieren av dette vidundervannverk og få nærmere opplysninger. For slike vannverk kan være løsningen på vannsituasjonen i hele bygda, og dermed helårsvann.

Vannprofetens bror