1941 - Veindesklubben

av Leif Roald Aslaksen
12.02.2011

Dårlig havn
Stedet hadde i normale tider anløp av lokalbåten to ganger i uka. Det var dårlig havn på stedet, og det var ikke noen kai, bare en liten steinmur som kunne benyttes ved ”flosjø”. Sjøen falt før langt utover, og det var derfor vanskelig å slippe på land ved ebbe og helt umulig når det var ”pålandsvind” og sjøgang.

Petter Sørensen
Petter Sørensen kjøpte fisk på stedet, og han hadde salteri i en torvgamme, som innvendig var bordkledd og lå et lite stykke fra muren ved sjøen. Det var også han som hadde dampskipsekspedisjonen, og han drev med å ekspedere lokalbåten med en pramme.
Fra nyttår 1942 til nyttår 1944 drev han en liten kolonialhandel på stedet. Han var kompanjong for Henry Liland fra Godviknes. Det var mest for å få praksis i forretningslivet at Sørensen drev handelen.

Telefonstasjonen
Telefonstasjonen lå 1 km fra ekspedisjonsstedet og poståpneriet. Sistnevnte lå vel ½ km fra sjøen. Anna Løkke hadde telefonen en tid, siden tok Oskar Pedersen den.

Kristian Mathisen
Kristian Mathisen hadde poståpneriet, og handel ved siden av. Han var mest å regne som en liten ”nessekonge”, for han gjorde med folket omtrent hva han ville og det meste måtte bestemmes av ham. Dertil var han leder av den ”læstadianske bevegelse” på stedet, og talte som oftest på møtene.
Oskar Pedersen og Klemet Klemetsen talte også ofte på de møtene. Stedet hadde dessuten en liten kirkegård og kapell som også ble brukt til skole.

Fiskeri og jordbruk
Befolkningen levde av fiskeri og de hadde sine jordflekker som de dyrket. Sauehold var binæringen. Ellers levde de i fattigdom. 12 familier hadde trehus, og 4 hadde gammer som de bodde i. 3 kvinner gikk samekledd og snakket samisk, to av dem også finsk. Ellers ble det snakket gebrokkent norsk av en del i bygda, bare noen få snakket ”korrekt” norsk.
Stedet hadde gode utsikter for jordbruk, med vide strekninger av myrer oppetter dalen. Det vokste bare kronglet bjerk i liene og fjellskråningene, og stedet var meget utsatt for allslags vær og vind.
Dertil levde folket i strid med hverandre. Misunnelsen hadde stor plass blant dem, og den grenseløse bygdesladderen hersket der også, som på så mange andre steder.
Sjøen var den eneste fremkomstveg til og fra stedet.