av Leif Roald Aslaksen
12.02.2011 

Dårlig havn
Stedet hadde i normale tider anløp av lokalbåten to ganger i uka. Det var dårlig havn på stedet, og det var ikke noen kai, bare en liten steinmur som kunne benyttes ved ”flosjø”. Sjøen falt før langt utover, og det var derfor vanskelig å slippe på land ved ebbe og helt umulig når det var ”pålandsvind” og sjøgang.

Petter Sørensen
Petter Sørensen kjøpte fisk på stedet, og han hadde salteri i en torvgamme, som innvendig var bordkledd og lå et lite stykke fra muren ved sjøen. Det var også han som hadde dampskipsekspedisjonen, og han drev med å ekspedere lokalbåten med en pramme.
Fra nyttår 1942 til nyttår 1944 drev han en liten kolonialhandel på stedet. Han var kompanjong for Henry Liland fra Godviknes. Det var mest for å få praksis i forretningslivet at Sørensen drev handelen.

Telefonstasjonen
Telefonstasjonen lå 1 km fra ekspedisjonsstedet og poståpneriet. Sistnevnte lå vel ½ km fra sjøen.
Anna Løkke hadde telefonen en tid, siden tok Oskar Pedersen den.

Kristian Mathisen
Kristian  Mathisen hadde poståpneriet, og handel ved siden av. Han var mest å regne som en liten ”nessekonge”, for han gjorde med folket omtrent hva han ville  og det meste måtte bestemmes av ham. Dertil var han leder av den ”læstadianske bevegelse” på stedet, og talte som oftest på møtene.
Oskar Pedersen og Klemet Klemetsen talte også ofte på de møtene. Stedet hadde dessuten en liten kirkegård og kapell som også ble brukt til skole.

Fiskeri og jordbruk
Befolkningen levde av fiskeri og de hadde sine jordflekker som de dyrket. Sauehold var binæringen. Ellers levde de i fattigdom. 12 familier hadde trehus, og 4 hadde gammer som de bodde i. 3 kvinner gikk samekledd og snakket samisk, to av dem også finsk. Ellers ble det snakket gebrokkent norsk av en del i bygda, bare noen få snakket ”korrekt” norsk.
Stedet hadde gode utsikter for jordbruk, med vide strekninger av myrer oppetter dalen. Det vokste bare kronglet bjerk i liene og fjellskråningene, og stedet var meget utsatt for allslags vær og vind.
Dertil levde folket i strid med hverandre. Misunnelsen hadde stor plass blant dem, og den grenseløse bygdesladderen hersket der også, som på så mange andre steder.
Sjøen var den eneste fremkomstveg til og fra stedet.

Leifs dagbok 1941 - Veindesklubben
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Minner i korte trekk
1939 - Svanvik i Sør-Varanger
1940 - Krig Tyskland-Norge
1941 - Fiske og telegrafarbeid
1941 - En besværlig reise
1941 - Veidnesklubben
1942-44 - En slitsom tid
1944 Læstadianske samlinger
1943 - Ferie i Rafsbotn
1944 - Farvel Veidnesklubben
1944 - Bortkastet tid i Tromsø
1944 - Evakuering fra Rafsbotn
1944 - Sørover fra Tromsø
1944 - Avlusning i Drammen
1945 - Krigen går mot slutten
1945 - Frigjøringen
1945 - Et fritt land
1945 - Kongen kommer hjem
1945 - Hjemmefronten opphørte
1945 - Siste tid på Torsrød
1945 - Verdensfreden
1945 - Reisetillatelse til Alta
1945 - På vei nordover
1945 - Tilbake i Alta
1945 - Hjemme i Rafsbotn
1945 - Oppryddingen starter
1945 - Tyskerne er tilbake
1945 - Tur til Elvebakken
1945 - Tyskerne delte ut klær
1945 - På Levdun
1945 - Stortingsvalg
1945 - Veidnesklubben
1946 - Byggearbeid i Rafsbotn
1947 - Handelsskole
Leif R. Aslaksen
RAFSBOTN-HISTORIE.NO
Hjem 1700 - 1800 1800 - 1900 1900 - 2000 2000 -  Familier Personer Temaer