av Leif Roald Aslaksen
19.02.2011 

20. oktober 1941 begynte jeg mitt arbeid hos Kr. Mathisen som hadde poståpneriet og stedets landhandel.

Arbeid i butikken
I handelen hadde han alt mulig fra synål til spett. Nærmere omtalt: kolonial, fetevarer, manufaktur, kortevarer, isenkram, porselen og krustøy, kjøkkenutstyr, landbruksvarer, jern og stålvarer og annet.
Han hadde en vid kundekrets og sendte ofte varer på bestilling til stedene omkring. Folk kom ofte både gående og roende fra Kjæs i Porsanger og Masternes, Langøra, Laksefjordbotn, Kunes og andre steder i Laksefjord for å kjøpe de varene de kunne klare å ta med seg på ryggen eller i båten.
Det var især på de dagene at lokalbåten hadde vært og var i vente at det var særlig stor søking og meget arbeid, for vi var bare to som stod for det hele, og alt måtte gjøres om det ofte ble nokså sent på kvelden.
Butikken hadde vi åpen fra kl 8 til 6.

Annet arbeid
Posten måtte bringes og hentes, varene måtte dras opp fra ekspedisjon og det som skulde sendes måtte ned. Og så det at man måtte gjøre det i allslags vær og vind, både i snø og søle og meget slit og strev, som regel alene. Men ikke bare det. Hver morgen var det som fast regel at jeg bar inn vann til husholdningen og fjøset og ordnet til med brensel for dagen. Dertil kom den kolossale snømåkingen om vinteren, for det føk som oftest hver eneste dag store skavler rundt husene. Og var det et tynt uthus med 1-2 spikerhull så kunde man være sikker på at det var en svær skavl innafor når det blåste på. Vannvegen var også lang og tungvint om vinteren. Men alt gikk sin skjeve og klossete gang, dag for dag.

Jordbruk
Om sommeren var det først pløying og såing og så hypping og slåing og raking og hesjing og potetopptaking. Fremfor alt var det torvstikking, røysing og seting og vedhugging og ”skyling” ferdig til å kunne kjøres hjem om vinteren. Alt arbeidet ble utført med håndkraft, uten noen slags maskiner. Jordstykket var jo ikke mer enn ca 10-15 mål eng, derav 0,6 mål poteter. Han hadde 1 ku og 2 sauer, og i den siste tid jeg var der hadde han 4 høns.

Lysanlegg
Da Mathisen fikk vindlysanlegget og det motordrevne lysanlegg, hadde jeg meget arbeid både med montering, passing og installering av lys. Især gikk det utover vindlysanlegget når det var storm, da måtte man som oftest henge oppe i stolpen og ordne med børstene og annet så det kunne være i stand til å lade batteriene. Og hvor ofte frøs jeg ikke så leggene var stive, og det tok lange stunder før jeg fikk varmen igjen i kroppen.

Tiden forsvant langsomt dag for dag, uke for uke og år for år, 2 år og 10 måneder forsvant av mitt liv og ble bare minner.
Leifs dagbok En slitsom tid på Veidnesklubben
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Minner i korte trekk
1939 - Svanvik i Sør-Varanger
1940 - Krig Tyskland-Norge
1941 - Fiske og telegrafarbeid
1941 - En besværlig reise
1941 - Veidnesklubben
1942-44 - En slitsom tid
1944 Læstadianske samlinger
1943 - Ferie i Rafsbotn
1944 - Farvel Veidnesklubben
1944 - Bortkastet tid i Tromsø
1944 - Evakuering fra Rafsbotn
1944 - Sørover fra Tromsø
1944 - Avlusning i Drammen
1945 - Krigen går mot slutten
1945 - Frigjøringen
1945 - Et fritt land
1945 - Kongen kommer hjem
1945 - Hjemmefronten opphørte
1945 - Siste tid på Torsrød
1945 - Verdensfreden
1945 - Reisetillatelse til Alta
1945 - På vei nordover
1945 - Tilbake i Alta
1945 - Hjemme i Rafsbotn
1945 - Oppryddingen starter
1945 - Tyskerne er tilbake
1945 - Tur til Elvebakken
1945 - Tyskerne delte ut klær
1945 - På Levdun
1945 - Stortingsvalg
1945 - Veidnesklubben
1946 - Byggearbeid i Rafsbotn
1947 - Handelsskole
Leif R. Aslaksen
RAFSBOTN-HISTORIE.NO
Hjem 1700 - 1800 1800 - 1900 1900 - 2000 2000 -  Familier Personer Temaer