En slitsom tid på Veidnesklubben

av Leif Roald Aslaksen
19.02.2011

20. oktober 1941 begynte jeg mitt arbeid hos Kr. Mathisen som hadde poståpneriet og stedets landhandel.

Arbeid i butikken
I handelen hadde han alt mulig fra synål til spett. Nærmere omtalt: kolonial, fetevarer, manufaktur, kortevarer, isenkram, porselen og krustøy, kjøkkenutstyr, landbruksvarer, jern og stålvarer og annet.
Han hadde en vid kundekrets og sendte ofte varer på bestilling til stedene omkring. Folk kom ofte både gående og roende fra Kjæs i Porsanger og Masternes, Langøra, Laksefjordbotn, Kunes og andre steder i Laksefjord for å kjøpe de varene de kunne klare å ta med seg på ryggen eller i båten.
Det var især på de dagene at lokalbåten hadde vært og var i vente at det var særlig stor søking og meget arbeid, for vi var bare to som stod for det hele, og alt måtte gjøres om det ofte ble nokså sent på kvelden.
Butikken hadde vi åpen fra kl 8 til 6.

Annet arbeid
Posten måtte bringes og hentes, varene måtte dras opp fra ekspedisjon og det som skulde sendes måtte ned. Og så det at man måtte gjøre det i allslags vær og vind, både i snø og søle og meget slit og strev, som regel alene. Men ikke bare det. Hver morgen var det som fast regel at jeg bar inn vann til husholdningen og fjøset og ordnet til med brensel for dagen. Dertil kom den kolossale snømåkingen om vinteren, for det føk som oftest hver eneste dag store skavler rundt husene. Og var det et tynt uthus med 1-2 spikerhull så kunde man være sikker på at det var en svær skavl innafor når det blåste på. Vannvegen var også lang og tungvint om vinteren. Men alt gikk sin skjeve og klossete gang, dag for dag.

Jordbruk
Om sommeren var det først pløying og såing og så hypping og slåing og raking og hesjing og potetopptaking. Fremfor alt var det torvstikking, røysing og seting og vedhugging og ”skyling” ferdig til å kunne kjøres hjem om vinteren. Alt arbeidet ble utført med håndkraft, uten noen slags maskiner. Jordstykket var jo ikke mer enn ca 10-15 mål eng, derav 0,6 mål poteter. Han hadde 1 ku og 2 sauer, og i den siste tid jeg var der hadde han 4 høns.

Lysanlegg
Da Mathisen fikk vindlysanlegget og det motordrevne lysanlegg, hadde jeg meget arbeid både med montering, passing og installering av lys. Især gikk det utover vindlysanlegget når det var storm, da måtte man som oftest henge oppe i stolpen og ordne med børstene og annet så det kunne være i stand til å lade batteriene. Og hvor ofte frøs jeg ikke så leggene var stive, og det tok lange stunder før jeg fikk varmen igjen i kroppen.

Tiden forsvant langsomt dag for dag, uke for uke og år for år, 2 år og 10 måneder forsvant av mitt liv og ble bare minner.