av Leif Roald Aslaksen
11.06.2011
Minnehallen
Søndag 26. august var jeg en tur i Minnehallen sammen med noen andre. I første etasje var der en pyramide med dikt om de falne sjømenn 1914-18. På veggene hang det kranser, og helt under taket på veggene var det figurer av bronse. Disse forestilte fiskere, sjøfolk og fangstmenn. I kjelleren hang det 10 kopperplater med navn på båter og mannskap som omkom på sjøen i krigsårene, ved torpedering eller miner o.s.v. Midt på gulvet i kjelleren stod ei likkiste omhyllet med norsk flagg.
Rundt minnehallen utvendig var det gelender der veggene var steile, resten var bygd som en pyramide. Det var en avsats med sittebenker, og god utsikt utover havet, over Stavern, Larvik og øyene ute i fjorden, der gelenderet var satt. To hornminer stod på fjellet ved hallen. De var ufarlige og stod som minne til skrekk og advarsel om krigens redsel og sjøens farer. Våre sjøfolk kjempet, stred og led, ja, mange mistet også livet i de mange farer.
Billett til Alta
Mandag 27. august var jeg en tur i Larvik. Først var jeg hos Arbeidsformidlinga og stemplet kontrollboka og siden hos Herredskassereren i Brunlanes for å få utbetalt stønad. Og så var det flyttemelding til forsyningsnemda og lensmannen. Alt dette ordnet jeg i Larvik. Etter at jeg kom hjem, pakket jeg tøyet mitt i 2 kister og 1 håndkoffert og sengetøyet i 2 sekker.
Tirsdag 28. august reiste meg med en lastebil til Larvik. Det var Anker Anvik som kjørte, og turen var gratis. Tøyet karterte jeg over Trondheim via Tromsø til Alta. Det var gratis frakt på det. Jeg tok inn hos Emilie Hansen og lå natten der. Reisetøyet la jeg til oppbevaring på stasjonen.
Onsdag 29. august kl. 06.30 reiste jeg til Oslo og var der kl. 13.30, etter å ha skiftet tog i Drammen kl. 12.30. Jeg gikk inn på Finnmarksavdelingen og fikk billett til Alta, samt stønad for 2 uker framover og det jeg hadde lagt ut for billett til Oslo. Deretter gikk jeg på frimurerlosjen og fikk mat og losjibilletter. Jeg lå på St. Sunniva skole.
Torsdag 30. august forandret jeg reisedagen og fikk den til 31. Jeg besøkte alle Oslos verktøyforretninger, men det var omtrent ikke noe å få der. Reisetøyet tok jeg ut på Vestbanestasjonen og tok trikken til Østbanen, hvor jeg la tøyet til oppbevaring. Jeg var også inne på Wergelandsveien 15 og Københavnsgata 6 for å få utstyr, kjøkkentøy, men til alt uhell var begge stedene stengt. Jeg var inne på Munkedamsvegen 53 b og fikk meg en Røde Kors-pakke.
Med tog fra Oslo
Fredag 31. august kl. 07.20 reiste jeg med tog fra Oslo. I Lillestrøm skiftet vi tog, det vil si at den elektriske hadde endestasjon her og «kulltoget» fortsatte. Kl. 11 var toget i Hamar og kl. 23.30 i Trondheim. Det var en fin tur med sol over Østlandet, på Dovre regnet det litt, men det klarnet snart opp. Kl. 21.30 var det mørkt. Da toget kom til Trondheim, henvendte vi evakuerte oss til en av mennene som tok seg av tøyet, og vi gikk inn i en buss og satte oss. Detter ble vi kjørt på kaia og gikk om bord i «Finnmarken». Den gikk derfra kl. 2, natt. Jeg hadde følge med en jente fra Kirkenes, hun het Jorunn Pedersen og var alene. Hennes pårørende var blitt igjen der oppe, nå skulle hun til Sandnessjøen og derfra videre til Herøy, hvor hun hadde en tante og en bestemor.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Leif R. Aslaksen (1919 - 1984)