1945 - Reisetillatelse til Alta

av Leif Roald Aslaksen
28.05.2011

Reisetillatelse nordover

Mandag 20. august reiste jeg og Anton Mella til Larvik hvor vi tok inn hos Emilie Hansen, Øvre Stensstrede 9. Anton sendte tøyet sitt som reisegods på jernbane til Grua stasjon i Hadeland. Jeg fikk reisetillatelse nordover fra politiet i Tromsø.
Tirsdag 21. august kl. 06.30 reiste vi fra Larvik med Vestfoldbanen til Oslo. Vi skiftet tog i Drammen og kom til Oslo vestbanestasjon kl. 13.30. Derfra gikk vi til Østbanestasjonen, 20 min. gange, hvorfra Anton skulle reise kl. 17.30 til Grua med Gjøvikbanen.
Fra Østbanestasjonen gikk jeg gjennom Slottsparken til Wergelandsveien 15, hvor Finnmarkshuset var. Der fikk jeg adressen til Statens Flyktningekontor, som hadde sine kontorer like ved Stortinget. Der fikk jeg aftens og likeså losjibillett til St.Sunniva skole, Akersveien 4, hvor jeg lå natten over. Der traff jeg Aminda Nilsen og Oline Tomassen fra Kvenvik i Alta. Jeg traff også Anton Andersen, Transfarelv, som var kommet fra fangeleir i Tyskland over Sverige (2. mai til Sverige), Erik Johansen fra Elvebakken og likeså Karl Olsen, Russeluft. De skulle nordover kl. 6 neste morgen.
På skolen var det bra å ligge. Vi hadde senger og fikk tildelt et dobbelt ullteppe, som vi leverte igjen neste dag.

Reisetillatelse til Alta

Onsdag 22. august kl. 9 gikk jeg og kvenvikjentene til Statens flyktningekontor og fikk matbilletter for dagen. Vi spiste der. Siden gikk vi til Statens Flyktningekontor, Finnmarksavdeling, Nansens Plass 6, og søkte om reisetillatelse til Finnmark. Vi skulle få svar om 3 dager. Deretter gikk jeg og jentene til telegrafstasjonen, hvorfra vi sendte telegrammer til Lensmannskontoret i Alta. Deretter gikk jeg til Vestbanestasjonen og videre rundt byen, hvoretter jeg igjen havnet på flyktningekontoret for å spise middag.
Kl. 17 gikk jeg igjen til vestbanen, og kl. 18 reiste jeg til Drammen med hurtigtoget som heftet 1 time og 15 min på turen. I Drammen gikk jeg på Vestfoldbanen med det samme og fortsatte til Larvik hvor jeg var kl. 24. Kl. 00.30 fikk jeg en drosjebil til å kjøre meg til Stavern. I bilen var det dessuten en grinifange og en som kom fra England. Den siste var blitt torpedert på Nordsjøen i fjor, i februar, og holdt på å miste livet. Billetten fra Oslo og tilbake kostet 26,60 og bilen kr. 6,-. Avstanden Oslo - Larvik var 159 km, bilvegen var 136 km. Avstanden Larvik - Stavern var 8 km.
Lørdag 25. august mottok jeg et telegram fra Tromsø. Det lød slik: «Henhold anbefaling lensmannen i Alta innvilges De reisetillatelse Alta egen risiko», underskrevet av Evakueringskontoret. Det var tillatelse nr. 2, enda må jeg ha et fra Statens Flyktningekontor, Finnmarksavdeling, Oslo, før alt er i orden og reisen til Finnmark kan foretas.
Om kvelden var jeg på kino i soldaterhjemmet og så en film, som het «Det hendte i Frankrike». Den var tatt opp under krigen med Tyskland og handlet om krig og evakuering, bombing, flykt, drap, brosprenging, tyveri m.m.