av Leif Roald Aslaksen
17.02.2012
I januar 1947 reiste jeg til Sigerfjord på handelsskole, som begynte den 10. Skolen hadde ca. 70 elever og én klasse. Bestyrer var Jens Ellingsen. I norsk hadde vi Gundersen og Knudsen. Jeg bodde først hos Iversen 3 km fra skolen, og senere flyttet jeg til en enke som het Irma Olsen, ca 1 km fra skolen. Undervisningen foregikk i Sildoljefabrikkens forretningslokaler.
Middag kostet kr. 60,- pr. mnd, brensel og lys, hus kr. 30,- pr mnd., frokost og aftens holdt jeg selv med. Kurset kostet meg i alt kr. 2000,-.
Avslutningsfesten ble holdt på arbeiderforeningen den 21.6.1947, med middag osv. Dette kostet kr. 10,- pr deltaker.
Min værelseskamerat var Amund Amundsen fra Vestertana. Angående ham kan jeg fortelle en liten episode som hendte i skoletiden.
Den 23. mai 1947 skulle noen av skolens elever en liten tur til Sortland for å fotograferes, blant disse var også Per Amund Amundsen. Vi startet fra Ramkloa i Sigerfjord litt før kl. 4 e. m. Jeg syklet til Strand og tok ferga derfra til Sortland, over sundet.
Mens Amundsen ventet på rutebilen, stakk han innom Pedersen og Schei. De pratet frem og tilbake om dagens prøve i bokføring II. Pedersen lå i senga og pratet lite, og Schei sannet med at Pedersen var syk. Da rutebilen var ventende, gikk Schei og Amundsen. I det samme de gikk ut av døra, ropte Pedersen til Amundsen at han skulle kjøpe en eske mahuni til ham fra apoteket. Det er en salve, mente Pedersen.
På Sortland går Amundsen og Schei først til fotografen og senere til apoteket. Da Amundsen kom fram til disken forlangte han en eske Mahunisalve. Apotekeren, som selv stod for ekspederinga, sa at det var en sort tobakk i krigstiden som het Mahuni, og han fikk derfor ikke noen slik salve. Amundsen ble både varm og flau, og skjønte at han var blitt narret. Situasjonen var komisk. Han visste ikke om han skulle le eller gråte. Da de kom ut på gata, lo Amundsen, og hikstende sa han at han nå var gått på limpinnen for en gangs skyld.
Ja, han gjorde det visst flere ganger, for godtroende var han.
17.02.2012
I januar 1947 reiste jeg til Sigerfjord på handelsskole, som begynte den 10. Skolen hadde ca. 70 elever og én klasse. Bestyrer var Jens Ellingsen. I norsk hadde vi Gundersen og Knudsen. Jeg bodde først hos Iversen 3 km fra skolen, og senere flyttet jeg til en enke som het Irma Olsen, ca 1 km fra skolen. Undervisningen foregikk i Sildoljefabrikkens forretningslokaler.
Utgiftene til oppholdet
Middag kostet kr. 60,- pr. mnd, brensel og lys, hus kr. 30,- pr mnd., frokost og aftens holdt jeg selv med. Kurset kostet meg i alt kr. 2000,-.
Avslutningsfesten ble holdt på arbeiderforeningen den 21.6.1947, med middag osv. Dette kostet kr. 10,- pr deltaker.
Amund Amundsen gikk på limpinnen
Min værelseskamerat var Amund Amundsen fra Vestertana. Angående ham kan jeg fortelle en liten episode som hendte i skoletiden.
Den 23. mai 1947 skulle noen av skolens elever en liten tur til Sortland for å fotograferes, blant disse var også Per Amund Amundsen. Vi startet fra Ramkloa i Sigerfjord litt før kl. 4 e. m. Jeg syklet til Strand og tok ferga derfra til Sortland, over sundet.
Mens Amundsen ventet på rutebilen, stakk han innom Pedersen og Schei. De pratet frem og tilbake om dagens prøve i bokføring II. Pedersen lå i senga og pratet lite, og Schei sannet med at Pedersen var syk. Da rutebilen var ventende, gikk Schei og Amundsen. I det samme de gikk ut av døra, ropte Pedersen til Amundsen at han skulle kjøpe en eske mahuni til ham fra apoteket. Det er en salve, mente Pedersen.
På Sortland går Amundsen og Schei først til fotografen og senere til apoteket. Da Amundsen kom fram til disken forlangte han en eske Mahunisalve. Apotekeren, som selv stod for ekspederinga, sa at det var en sort tobakk i krigstiden som het Mahuni, og han fikk derfor ikke noen slik salve. Amundsen ble både varm og flau, og skjønte at han var blitt narret. Situasjonen var komisk. Han visste ikke om han skulle le eller gråte. Da de kom ut på gata, lo Amundsen, og hikstende sa han at han nå var gått på limpinnen for en gangs skyld.
Ja, han gjorde det visst flere ganger, for godtroende var han.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Minner i korte trekk
1939 - Svanvik i Sør-Varanger
1940 - Krig Tyskland-Norge
1941 - Fiske og telegrafarbeid
1941 - En besværlig reise
1941 - Veidnesklubben
1942-44 - En slitsom tid
1944 Læstadianske samlinger
1943 - Ferie i Rafsbotn
1944 - Farvel Veidnesklubben
1944 - Bortkastet tid i Tromsø
1944 - Evakuering fra Rafsbotn
1944 - Sørover fra Tromsø
1944 - Avlusning i Drammen
1945 - Krigen går mot slutten
1945 - Frigjøringen
1945 - Et fritt land
1945 - Kongen kommer hjem
1945 - Hjemmefronten opphørte
1945 - Siste tid på Torsrød
1945 - Verdensfreden
1945 - Reisetillatelse til Alta
1945 - På vei nordover
1945 - Tilbake i Alta
1945 - Hjemme i Rafsbotn
1945 - Oppryddingen starter
1945 - Tyskerne er tilbake
1945 - Tur til Elvebakken
1945 - Tyskerne delte ut klær
1945 - På Levdun
1945 - Stortingsvalg
1945 - Veidnesklubben
1946 - Byggearbeid i Rafsbotn
1947 - Handelsskole
1939 - Svanvik i Sør-Varanger
1940 - Krig Tyskland-Norge
1941 - Fiske og telegrafarbeid
1941 - En besværlig reise
1941 - Veidnesklubben
1942-44 - En slitsom tid
1944 Læstadianske samlinger
1943 - Ferie i Rafsbotn
1944 - Farvel Veidnesklubben
1944 - Bortkastet tid i Tromsø
1944 - Evakuering fra Rafsbotn
1944 - Sørover fra Tromsø
1944 - Avlusning i Drammen
1945 - Krigen går mot slutten
1945 - Frigjøringen
1945 - Et fritt land
1945 - Kongen kommer hjem
1945 - Hjemmefronten opphørte
1945 - Siste tid på Torsrød
1945 - Verdensfreden
1945 - Reisetillatelse til Alta
1945 - På vei nordover
1945 - Tilbake i Alta
1945 - Hjemme i Rafsbotn
1945 - Oppryddingen starter
1945 - Tyskerne er tilbake
1945 - Tur til Elvebakken
1945 - Tyskerne delte ut klær
1945 - På Levdun
1945 - Stortingsvalg
1945 - Veidnesklubben
1946 - Byggearbeid i Rafsbotn
1947 - Handelsskole
Leif R. Aslaksen (1919 - 1984)
