1945 - Tilbake i Alta

av Leif Roald Aslaksen
07.09.2011

Med hurtigruta til Tromsø

Lørdag 1. september passerte hurtigruta Brønnøysund ved «lysdag» og Sandnessjøen ved midnatt. Det var en masse mennesker om bord og lite med sitteplasser, men jeg fikk allikevel litt plass så jeg kunne sove noen timer. Jeg reiste på første plass og måtte løse tilleggsbillett på kr. 45,- fra Trondheim til Tromsø. Den billetten jeg fikk i Oslo var 3. plass billett. Det var overfylt av passasjerer på 3. plass, og det var de som måtte ligge på dekk og hvor de enn fant seg en soveplass. Lugarene var bare for barn og kvinner, og der var også plassene opptatt. Mannskapet sa at det ikke var nært så mange nå som «gangen før».
Søndag 2. september var vi i Bodø tidlig om morgenen og hadde en fin tur over Vestfjorden til Svolvær, hvor båten lå i 4 timer. Den tok inn kull ved en heisekran og også vann fra en kai ved siden av. Turen fortsatte til Narvik, hvor båten også lå til det lysnet om morgenen.
Mandag 3. september reiste jeg forbi Harstad og var i Tromsø kl. 23.30. På kaia møtte det opp noen menn med bil og tok seg av de evakuerte og deres tøy. Jeg lå på Folkets hus, hvor det var mange andre. Det var skittent og fluer i store svermer på veggene og i taket. Vi lå på en madrass i flat seng og fikk et papirlaken på madrassen. Jeg holdt pute og teppe sjøl. Jeg hadde nemlig hatt disse som håndbagasje i tillegg til en ransel og håndkoffert.

Med båt fra Tromsø til Alta

Tirsdag 4. september var det regn, og byens gater var sølete. Hos evakueringssjefen i Sjøgata 12 fikk jeg reisetillatelse til Alta samt anvisning på 1 gavepakke som jeg hentet ved dampskipskaia (trekaia). En motorskøyte fra Sør-Reisa, «Sandhorne», skulle føre oss til Alta. Den skulle gå kl. 17, men det ble utsatt fordi været var så dårlig. Jeg lå om bord.
Onsdag 5. september kl. 5 gikk båten fra Tromsø. Det var i alt 21 passasjerer om bord, deriblant Ulrik Hansen m/familie, Wilhelm Pedersen m/familie, Hjørdis Wilhelmsen m/barn, Oline Wilhelmsen m/barn, Oline Thomasen og Aminda Nilsen. De første var fra Elvebakken, og de gikk på land i Bukta. De 2 siste var fra Kvenvik og skulle dit.
Det var en fin tur med en kraftig rulling over Kvænangen og Lopphavet. Mange var sjøsyke. Båten la til den provisoriske kaia i Bukta kl. 20.30. Tøyet ble losset på land, og båten fortsatte til Russeluft hvor vi ble ført på land kl. 22. Båten fortsatte til Kvenvik, der skulle mannskapet plukke tyttebær. Jeg og Hans Moen jr. snakket med Karl Olsen, og han gav oss lov til å overnatte i Hans O. Hansens motorbåt. Vi rodde derfra om bord og fyrte i ovnen og la oss, takknemlige over å ha fått tak over hode for en natt. Vi var jo i ødemarka og fikk være glade over å være så heldige.

Det er vel så at man ikke skal bekymre seg for det som kommer, men tross alt er følelsene mange og rare. Stedene har likesom forankret seg etter at alt er avsvidd og ødelagt. Veiene er stykkevis sprengt, broene sprengt, husene brent, telefonlinjene ødelagt, båtene brent og knust, jordene uslått og det er bare aske igjen av gammel velstand. Slik er det i dag og kanskje noen år framover. Det man engang eide er bare minner i dag og for framtiden. Det tar år før alt kan erstattes i form av eget arbeid og penger.