av Leif Roald Aslaksen
21.09.2011
Grunnmurene sprengt i Russeluft
Torsdag 6. september kl. halv ni gikk
vi fra Russeluft den 7 km lange vegen
til Rafsbotn, med bagasjen vår i
hånden og på ryggen. Jeg hadde
omkring 30 kg i og på ranselen, og
håndkofferten bar jeg i hånden. Vi
brukte 4 timer på turen, for vi måtte
jo prate med de som var kommet hit
tidligere.
10. juni var Edvin Johnsens familie
kommet og hadde samlet seg
materialer og bygd seg et lite hus.
Nå holdt de på med et hus til for
vinteren. Einar Johnsen var også her
med familien, og de holdt på med å
slå gresset på jorda. Noen reinsdyr
spaserte på vegen der. M. Jensen
hadde en liten hybel, og poståpneriet
var i samme bygning.
Vegen Russeluft - Rafsbotn var sprengt på to steder, i tillegg var 2 broer og 2 stikkrenner sprengt. I Rafsbotn var 3 broer sprengt i lufta, og bare rester stod igjen av murene. Det var ikke nok med at husene og det øvrige var brent og herjet, men i Russeluft var også kjellere og grunnmurer sprengt.
Utedoen og ishuset på Sommerseter var ikke ødelagt
På mitt hjemsted var det ikke riktig så ille, for utedoen vår stod enda igjen, likeså ishuset.
Jeg tok meg en tur opp til Lillevannet og så etter tingene som var gjemt der, og til min store forbauselse stod fremdeles gammen som far hadde bodd i. Ovnen var inne, men kopper og kar var slengt ut. Sengtøyet, som lå inne, var råttent. Primusen, som var lagt under fjellet, var stjålet. Spiker, verktøy, kopper og kjeler var også borte. Symaskinen, som var i en fjellkløft, var helt fastrustet, men rokken som var lagt under ei furu, hadde klart overvintringen fint.
Om dagen spiste jeg i utedoen, og om kvelden tok jeg inn i ishuset etter å ha besøkt Karl Pedersen, som bodde i et telt med hele familien. Ishuset var kaldt og uten ovn. Jeg lå derfor med alle klærne på meg og brukte sengtøyet jeg hadde med.
Veggene i huset var av stein og murt på skrå fra gulvet, langveggene gikk nesten sammen ved gulvet. Golvflaten var 1,8m x 0,7m. På midten var huset så høyt at man kunne stå oppreist. Det var spisst vinkeltak med torvdekke.
Jeg hadde følelse av å bo i ei hule, på et primitivt vis, men kravene var heller ikke stort større foreløpig. Tak over hodet var nok for natta.
Potetåkeren
Fredag 7. september gravde jeg i potetåkeren etter det som var gjemt der, og jeg fant omtrent alt, så nær som kjøttønna og kjøttstampen. En kasse med kopper var delvis knust. Deretter var jeg et par turer til gammen ved Lillevannet og hentet ned noe av det som var der. Jeg hentet også en liten ovn fra Sigmund Johansen sin gamme og installerte det i ishuset. Rører hentet jeg fra gammen ved Lillevannet. Om kvelden hadde jeg både ovn og lys i ishuset, for parafin fant jeg, omtrent 15 liter.
Lørdag 8. september var det på samme viset som dagen forut. Jeg hentet og bar det som var ved gammen og rundt omkring, vasket opp en del av det jeg hadde fått med og la det i ei kiste, som jeg igjen plasserte i utedoen. Jeg brukte nemlig det som lagerhus for annet hus fantes jo ikke.
Om kvelden var Rolf Aslaksen på besøk.
"...den tredie Dag kom vi til Rafsbotten, inderst ved Altenfjord, et af de skjønneste Distrikter i Finmarken." (Stockfleth, 1841)
Leif R. Aslaksen (1919 - 1984)
Utedo på Sommerseter, bygget ca 1880.
Foto: Kåre Alfred Bøhler, 1977.