1945 - Oppryddingen starter

av Leif Roald Aslaksen
05.10.2011

Båten var i dårlig forfatning
Søndag 9. september barberte jeg meg før jeg tok til med annet. Siden var jeg en tur i fjæra og så til båten. Den var i dårlig forfatning. Årene og tiljene var borte. Det var også brent et stort hull og slått to andre hull i den, en på hver side.
Deretter gikk jeg til Knut Knutsens tomt ved Ulveberget og så etter om jeg kjente noen av garnene som hang der. Jeg kunne ikke kjenne igjen noen av disse.
Jeg var også oppe ved Lillevannet og hentet resten av det som var der. Siden vasket jeg igjen en del kopper og la det bort. Jeg snakket med onkel Israel mens jeg vasket.

De bortgjemte sakene til Anton Mella
Mandag 10. september stuet jeg inn i utedoen det jeg kunde få inn der. Noe ble stående ute. Siden besøkte jeg Aslak Johnsen, som hadde fått seg en brakke, 4x5 meter. Han hadde vært her en tur i juli og var nå kommet med hele familien, for om lag en uke siden. Israel var også kommet da, men bor fremdeles i små telt.
Det er masse blåbær og tyttebær, og det er ikke mange som plukker.
Jeg var og så hvor meget Anton Mella hadde igjen av sine bortgjemte ting og fant også noe, men det ble snart mørkt og jeg måtte til «hulen», som var mitt hjem.
Tirsdag 11. september fortsatte jeg der jeg slapp kvelden før, og ble omtrent halvferdig med letingen og bæringa.
Onsdag 12. september gikk jeg atter bortover og fikk ordnet alle hans saker i et «vedskjul». Jeg bar og arbeidet hele dagen, selv om det regnet litt gav jeg ikke opp. Da det begynte å skumre om kvelden, hadde jeg dekt over det med never og presenning og røyst veden over. Jeg hadde gjemt hans kopper, verktøy, kokekar, redskaper og andre småsaker, ja, til og med en stueovn. Jeg tok fortegnelse over eiendelene. Det som fremdeles stod ute var 1 kommode, 1 seng, 3 kjelker, 2 tømmersager og 12 bøyel line med glasskavl og staur. Dessuten stod 2 tønner, 1 dunk, 1 trau og 1 stamp i en berghule.
Da jeg gikk hjemover, traff jeg Margot Johnsen, Gunvor Aslaksen og Ragnhild Henriksen på vegen ved bedehustomta. De holdt danseoppvisning for seg selv.
Det kom tyskere til Rafsnes for å rette den sprengte vegen. De ble satt på land av en pram.

Det smakte med surt kjøtt
Torsdag 13. september tok jeg atter en rundtur over stedene hvor det hadde vært gjemt noen eiendeler som tilhørte oss. Jeg fant 4½ bolk tau (ile) og 1 jernplate, 1 snøspade, 1 spett og ½ tønne surt kjøtt. Om kvelden kokte jeg en hel kasserolle, 5 - 6 liter, av det, og det smakte virkelig for en slukhals. Til det hele hadde jeg kokt ekte kaffe.
Fredag 14. september vasket jeg en del av kjøttet og kastet bort det tykkeste og mest sure beinkjøttet. Etterpå tok jeg bort en del stein i elva hvor vi brukte å hente vann mens foreldrene mine bodde her.
Lørdag 15. september skrev jeg til far i Stavern og sendte en fortegnelse over det jeg hadde funnet av bortgjemte ting.
Etterpå gikk jeg på besøk til Aslak Johnsen. Kona hans kokte poteter og stekte flesk, og så spiste jeg hos dem. Margot hadde vært på bærtur i lag med ei yngre søster. De hadde plukket 20 liter blåbær på 3-4 timer. Arne hadde vært på Levdun etter materialer til fjøs. De rev det fra de sprengte snøskjermene. Aslak hadde fått seg ei svensk ku på Elvebakken. Det var kommet 20 til Alta over Narvik.
Jeg gikk sent hjem den kvelden.