1945 - Tur til Elvebakken

av Leif Roald Aslaksen
31.10.2011

Musene er mine naboer og kamerater

Søndag 23. september kokte jeg suppe av bønner (hvite) og havregryn og la 4 buljongterninger i den.
Tyskerne arbeidet med broene over Nord- og Tverrelv.
Jeg skrev et brev til Kr. Mathisen, Veidnesklubben.
Musene er mine naboer og kamerater. Om kvelden når jeg legger meg, begynner de å prate i «vilden sky». Ofte må jeg rope til dem at nå må dere tie still, for nå skal jeg sove. Da er det tyst med en gang. Til andre tider lar jeg dem prate så meget de vil. Da er de så takknemlige at de kommer på besøk, ja til og med i mitt eget matfat. Jeg er jo i den formening at når man har gjester må man også gi dem mat. Musene er jo lydige dyr og må ha ros for det. De er nesten de eneste som tyskerne ikke klarte å tvinge til å evakuere. De er glade for dette, og jeg hører ofte de synger
     «Vi ere en nasjon vi med,
     vi små en alen lange,
     et fedreland vi gledes ved,
     og vi, vi ere mange.
     Vårt hjerte vet, vårt øye ser
     hvor godt og vakkert Norge er,
     vår tunge kan en sang blant fler
     av Norges æres-sange».

De gamle pengene var ugyldige

Mandag 24. september var jeg en tur i Bukta og på Elvebakken. Først gikk jeg på posthuset og sendte noen brev og en pakke og så etter om tøyet mitt var kommet, det jeg hadde kartert fra Larvik. Jeg gikk derfra til forsyningsnemnda og leverte flyttemelding fra Brunlanes. Bankkassereren var der, og jeg fikk en anvisning på varer til kr 100,- mot ekstramerke på rasjoneringskortet og kr 100,- i gamle pengesedler. Det skulle være som en slags pengebytting, for de gamle var ugyldige. Videre gikk jeg til lensmannen og fikk 2 skjemaer til søknad om bytte av den rest av penger jeg hadde igjen. Deretter syklet jeg til Elvebakken og handlet 9,5 kg hvetemel, 0,8 kg farin, 1 kg margarin og engelsk tobakk på «Samvirke». Jeg var inne hos O. Østlyngen og fikk 0,5 kg svensk spekepølse og kjøpte 1 hg gjær og 1 stk såpe.
Så bar det heimover. Brua over Altaelva og Sagaelva var provisoriske. Altabrua fløt på bensinfat og var smal. Bilene ble ferget over. På hjemvegen spiste jeg på Sagabakken og hos Israel, Aslak og Karl Pedersen. Jeg hadde lånt sykkelen hos sistnevnte.
Det var stygt på Elvebakken etter at alt var avsvidd. Altagårdskogen var også hugd og ødelagt, bare noen tynne trær stod igjen. Noen «lekestuer» var bygd i sommer, likeså noen brakker, og i disse bodde folket som var vendt tilbake. En del arbeidere bodde enda i telt.